Redselen kryper sakte opp etter nakkevirvlene


Nei, overskriften gjelder ikke noe skrekkspill. Opplevelsen er overhodet ikke lagt inn i spillets plan, men er likefullt tilstede der jeg står i den virtuelle bakken og ser på smelteovnen min. Jeg har løpt mellom bålet og ovnen noen ganger nå, og alpha/ betaspillenes realiteter begynner å gå opp for meg. Om jeg bare hadde laget meg et bål litt tidligere ...

Life is feudal er et fantastisk kult spill. Det er nitidig og krevende, men om du ikke er inn i "R&D and grinding" så skal du holde deg langt unna. For selv i multiplayermodus er dette spillet avhengig av at du bruker ekstremt mye tid på å lære deg skills og skaffe deg ressurser. Samarbeid gjør ting langt enklere, men siden dette spillet legger opp til episke tidslinjer så er tilfeldig spilling neppe egnet. Men er du ute etter å bygge en fantastisk server med borger og kulturlandskap så er dette midt i blinken.

Jeg kjøpte meg inn i spillet før det var annet enn en grov VR-modell av en ide, men i dag er spillet fullt ut spillbart. Det er bare så vanvitig tidkrevende. Min spillpartner Natt er langt mer tålmodig enn meg og har klart å legge inn et betraktelig større antall timer. Der er det åkre så store som en ekte bondegård, en liten hytte med tilhørende grue, smedovn, hønsehus, fargekar, kvernstein osv osv osv. Jeg derimot er fremdeles i startfasen på de kartene jeg har gått i gang. Så med noen timer å slå i hjel satte jeg i gang i går. Nå skulle jeg virkelig få etablert meg en server en gang for alle.

Det startet bra, og jeg la opp til en ganske offensiv og gavmild exp-innstilling. Men selv om jeg ble mester i mange laugsfag ganske raskt så tar det fremdeles mange timer før jeg nærmer meg en nogenlunde fornuftig base. Jeg finner meg en perfekt lokasjon rett ved noen viltvoksende epletrær og et leiredeponi med utsikt over innsjøen i le av vulkanfjellet. Kort vei til det meste, og en fin plass å bygge huset jeg har i tankene.  

Etter noen timer har jeg jevnet ut en fin platting, og om du lurer så er nivelering en stor del av dette spillet - om du velger å bo i en åsside i hvert fall. Jeg har også startet en liten åkerlapp med gulrøtter, erter, druer og korn. Ikke like sirlig og imponerende som Natt sine åkre, men likevel. Det er en start. Jeg har laget meg alle ovnene jeg trenger for å starte med enkel metallarbeid og  det er midt oppi dette jeg står når skrekken kommer krypende. Jeg har hogget et tre og sagd opp tømmeret jeg fikk til brukbar brensel, men i ovnen sier det bare *svupp* og så er det borte. Jeg bruker et nytt kvarter av mitt liv for å få mer brensel bare for å se det skje igjen. Et helt jævla tre svis av før jeg en gang rekker å blåse i belgen!

Til nå har jeg klart meg fint på røtter, men rasker sammen nok til å lage meg et leirbål. Kan det være at ovnen jeg har laget har en feil, eller er det en feil på serveren min? Skrekken er at jeg har brukt en god søndag på ingenting? Jeg løper ned til vannet og klarer å fiske meg en laks. Opp igjen og inn med noen greiner jeg har sanket. Fyrer opp og før jeg rekker å finne frem fisken som skal tilberedes så er 50 brenselsenheter ferdig. Hva er det med denne verdenen? For mye oksygen!?

Min største frykt i øyeblikket viser seg å slå til med full tyngde. Restart av server fungerer ikke, endringer på innstillinger fungerer ikke. Det er ingen måte i denne middelalderske verdenen jeg vil klare å overleve på annet enn røtter og epler. Jeg kommer til å leve i en verden som en tømmerhogger med dårlig verktøy og elendige boforhold som løper mellom skog og ovner uten å komme noe nærmere en løsning. Det fnnes sikkert en glede i en slik spillopplevelse, men jeg krever mer. Starter på nytt, neste søndag.


#spill #gaming #Lifeisfeudal

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Leifnarr Riften

Leifnarr Riften

48, Oslo

Leifnarr var en Nord-bonde som ble drept av en gruppe banditter. Liket hans ble funnet i Broken Helm Hollow bak en hemmelig dør i fjellveggen til et torturkammer. Han etterlot seg kona Grosta og sønnen Gralnach.

Kategorier

Arkiv

hits