hits

Gaming

Bethesdas arroganse er hevet til nye hyder

I dag la Bethesda og Arkane ut en 15 gigabyte stor oppdatering til Prey som innstallerte en DLC ogs hos de som ikke eier DLC'en. En vanlig manver p MMO's, men nytt i singleplayerverdenen. Er det fremtiden vi ser?


Photo by Sho Hatakeyama on Unsplash

En massiv oppdatering m man jo kalle det, femten gigabyte med data. Som regel er det med glede man ser s store oppdateringer p spill. De kommer ofte med mye godteri. Utvidelser oppgraderinger, bugfixes og mye mer. For oss som spiller early access er det dobbelt s moro fordi vi spretter inn i spillet for se hvor langt utviklerne har kommet ambisjonene de har for spillet sitt. 

Det er derfor ganske umusikalsk av Bethesda shippe en oppgradering p denne strrelsen p et spill de lanserte i april 2017, nr det ikke tilfrer spillet noe nytt. Bortkastet bruk av nettkapasitet er vel det rette uttrykket. 

Spesielt ille blir det nr de lanserer oppdateringen med pningsreplikken "We're so excited to release the first free update to Prey: Mooncrash, which is live now!" 

Frst tenkte jeg nr jeg s oppgraderingen at det var jaggu snilt av dem, gi bort DLC'en til oss som eier hovedspillet. Men det var alts ikke tilfellet. Gigabytene er gratis, men du m kjpe DLC'en fr du fr spille spillet de representerer ... I praksis har de innstallert et spill p maskinen din som du ikke eier, uten sprre om lov frst. N er det bare sitte og vente p salgsmaset. 

Frekt!

MMO's har alltid drevet denne mten rulle ut spill p. Det er forsvidt en del av avtalen spillerne aksepterer. Det er ogs praktisk i forhold til at jeg i yeblikket kan kjpe meg inn i omrder for spille med andre i spillet uten mtte laste ned og installere utvidelser i gigabytestrrelser fr jeg kan bli med.

Det gir mening.

Men p et single player spill? Det blir helt meningslst og fremstr som et penbart forsk p f solgt mer av utvidelsen til spillet som de la ut tidligere i r. Det har kanskje ikke gtt s bra med salget av Mooncrashutvidelsen? 

Dersom dette er metoden Bethesda planlegger shippe spill p i fremtiden s er det bare kjpe seg mer lagringskapasitet. Alternativt avinnstallere Bethesda-spill du ikke spiller for tiden, og heller innstallere dem nr du skal sl ihjel noen timer i dem. 

Jeg synes det hele fremstr som om det er noen i "regnearkavdelingen" som har tenkt ut noe de synes er veldig smart. Og har frst de funnet ut at dette er mten de skal f til sine vekstml p, s skal det mye til for stoppe utviklingen. 

Sukk ...

#gaming #spill #prey #Bethesda #Arkanestudios 

Horizon og Skyrim har mange fellestrekk

Jeg innrmmer det glatt. Jeg er en sen ankomst til Horizon Zero dawn, spillet hvor du kjemper mot maskiner som oppfrer seg som dyr. Jeg trodde nemlig at spillet var kun det. Nok et spill hvor man lper rundt og sloss mot den ene bossen etter den andre, uten noe srlig mer til det. Jeg tok feil. Etter ha spilt meg gjennom tredve prosent av spillet (20-30 timer) er jeg overbevist om at dette fortjener plass p listen over de beste spillene jeg har spilt. Og p toppen av det hele spiller jeg det p PS4, hvilket ikke er vanlig i min verden, jeg foretrekker PC. 

Det som gjr spillet s bra er de samme forholdene som gjr spill som Skyrim bra. Jeg nler ikke med sammenligne Horizon med Skyrim, det er etter min mening samme kvaliteter ved dette spillet som det episk gode Skyrim. 

Historien er lagt til en fjern fremtid, hvor mennesker lever uten veldig avansert teknologi. Spillutviklerne har tatt seg tid til bygge denne verdenen til et slikt grafisk og mekanisk detaljniv at det er en fryd. Men det er ikke det som gjr spillet s bra. Det holder ikke med vakre og gjennomtenkte omgivelser for engasjere meg, selv om det selvsagt er en stor del av opplevelsen. De har brukt tid p historien og p quests, og det er det viktige.

Akkurat som i Skyrim ligger det en stor og gammel historie bak landskapet. En for lengst utddd sivilasjon er synlig i landskapet, og dens historie er vevet inn i folklore og myter og episke historier. Rester av teknologien til denne gamle verden er synlig om man leter, men den er ikke forsttt og sgar fryktet og full av taboo hos enkelte folk. Dagens mennesker forsker forst fortiden enten gjennom religion eller gjennom arkeologi og vitenskap, og du som spiller blir utsatt for dem begge. 

Men som i Skyrim er ikke dette kun en historie om gamle fordums tider. Foran dette historiske bakteppet har Horizon ogs en nyere historie som pvirker den eksisterende situasjonen i landene. Krig og motsetninger er selvsagt en del av denne, men ogs den lange historien til de ulike folkene som befolker verden. Hvor de kommer fra og hvordan de ble et folk. Som spiller er du ikke i utgangspunktet en del av denne historien utover at du tilhrer Nora-stammen med alt hva det innebrer. Din oppgave er uavhengig av all politikk og intrige, den er personlig. Men du blir dratt inn i det hele via dine egne ml. Du blir kjent med en komplekst sammensatt verden og dets innbyggere, og du blir en viktig aktr. Men ikke ndvendigvis likt av alle.  

Akkurat som i Skyrim er du p en reise som bygger et stadig tettere nett av historier, mennesker, folk og riker. Du forstr stadig mer av hvorfor verden er som den er, hva den gode forklaringen p disse maskinene er og hvor det onde befinner seg. Din personlige quest sammenfaller etterhvert med konger og riker sine. Som i Skyrim er det en fiende - en ond fiende som bruker mystiske krefter til mane frem fryktelige maskiner som truer verdens eksistens. Det blir din oppgave finne ut av mysteriet, og kjempe mot banditter og lovlse, befengte maskiner, onde krigere og gale sekter. Og underveis blir du mer kjent med deg selv.

Spillmekanismen i spillet er nydelig gjennomfrt, ikke som s mange andre PS4 spill hvor det kan virke som om det eneste spillutviklerne er opptatt av er hvor flink du kan vre med kontrollen. Og spillet er befriende fritt for tullete "lp og hent" oppdrag. Alle oppdrag jeg har mtt til n har hatt en rolle spille i den store sammenhengen. Jeg har forlpig unngtt jaktmarkeroppgavene, da det kan virke som de er fristilt fra resten, men jeg har spart dem til senere. Jeg kommer til spille dem ogs, det er jeg sikker p, og jeg kommer til kjpe utvidelsen "Frozen wilds" nr jeg er ferdig med hovedspillet.

Om jeg skulle ta opp noe jeg savner fra et s bra spill s mtte det vre ha en fast base, noe som er mitt og hvor jeg ogs kunne lage ting. Horizon er fri for alt annet enn modifikasjoner og enkel crafting. Du m handle med handelsmenn som gladelig kjper alt du har funnet, og som selger deg spesielle vpen og antrekk, kart og ingridienser. Men det er ikke s farlig, det skal tross alt litt til sl Skyrim. Jeg pstr ikke at spillet gjr det, men de er veldig nre og det holder i massevis!  

#gaming #spill #horizon 

Kingdom Come Deliverance, syl p patrulje

S vidt i gang n og tar tak i min frste oppgave i bypatruljen. Ikke veldig vellykket, men jeg fikk n et visst inntrykk av byen om ikke annet.

I videoen ser du grafikkutfordringene komme klart frem. Jeg spiller med grafikkinnstillingene p "High" (det finnes ogs "very high" og "ultra high"). Det ser ut til at jeg m g ned til medium og se om det blir bedre. Jeg har et GeForce GTX 970. Antar man m opp i GTX 1080 for kunne spille dette p et high og oppover. Litt rart egentlig, siden jeg stort sett spiller alle spill p ultra high uten noen problemer.

Kingdom come deliverance frsteinntrykk

Dette spillet har jeg ventet lenge p, og gledet meg til februar i r, nr spillet endelig skulle slippes. Mine frste inntrykk av spillet er imidlertid blandede. Jeg skal vre den frste til innrmme at jeg kanskje har hatt for hye forventninger til Kingdom come, deliverance , men de har vrt godt hjulpet av War Horse sine ambisjoner.

Frst m jeg si at kun har nedlagt ti timer i spillet. Ikke veldig mye. Jeg har kommet meg gjennom "preludiumet" om du vil, den innledende fasen av spillet, fr det hele virkelig starter. Mine inntrykk av historien og hvordan de leverer p en realistisk Europa i rene etter at  keiseren Charles IV tok kvelden, er veldig bra. Jeg kjenner allerede p at dette kan bli en spilloplevelse av de sjeldne innen RPG-genren. At enkelte trekker paraleller til Skyrim og mener dette leverer p samme niv i et 2018 perspektiv bekrefter langt p vei min forutanelse. Nr jeg likevel sier at det er med blandede inntrykk s er dette knyttet til maskinkravene War Horse studios har lagt for at du skal kunne f oppleve spillet til det fulle. 

Jeg sitter ikke p noen drlig rigg synes jeg selv. Jeg har riktignok ikke siste versjon grafikkort, men har vannkjlt intel i7 CPU og et GeForce GTX 970 stende i mitt beskjedne trn. Det drar det meste. Det drar ikke max GeForce-optimalisert 4K Assasins, men kjrer likevel Assasins Creed Origins p max grafikkinnstillinger uten det minste problem. P Kingdom Come Deliverance klarer den ikke det. max, kan jeg glemme, det hakker og lag'er og NPC'ene er ikke fullt pkledd fr du har pratet med dem en stund, og tupeene blir aldri helt ferdig satt p. Neste niv da? Nope, det gr men det er ikke noe moro se p at spillet oppdaterer grafikken mens du flanerer hovedgaten i byen i et dertil egnet rolig tempo. 

Dette er rett og slett skuffende. 

Utviklerne har mast oss fulle av forventninger p nettopp hvilken grafisk maktdemonstrasjon vi skulle f se nr spillet ble ferdig. Det er godt mulig at det er en imponerende grafikk i spillet, men den er tydeligvis forbeholdt de som har oppgradert seg til de dyreste og nyeste grafikkortene. Det er fryktelig synd. Litt av kunsten med spillutvikling er jo optimalisere grafikken slik at det fungerer godt for flest mulig. Jeg vet at jeg ikke er alene om mene dette. Utviklerne har ftt mye kritikk for ikke ha brydd seg om ytelsesoptimalisering. De har ftt mye kritikk for bugs ogs, men det er lettere tilgi. Det er mange ting som ikke er s lett oppdage fr man faktisk fr ombord spillere i stor skala. I tillegg er det veldig mye load screens, hvilket jeg antar er knyttet til det samme kravet om ytelse. 

Jeg gleder meg likevel til fortsettelsen. Det er ikke grafikken som gjr et spill, det er spillets struktur og mekanikk. Jeg har spilt for lite til si noe fornuftig om det enn, men jeg kan avslre at jeg opplever at det det er veldig veldig vanskelig sloss. Jeg skal holde bloggen oppdatert.

#spill #gaming #Kingdomcome 

Subnautica imponerer!

Jeg falt for Subnautica nr utviklerne la det ut p early access omrdet til Steam for noen r siden. De av dere som flger bloggen min vet at jeg er svak for crafting- og survivalspill , og det at dette var planlagt lagt til de store havene appellerte til survivalgameren i meg. Siden oppdagelsen har jeg startet opp spillet noen f ganger underveis, men i motsetning til andre early access spill bestemte jeg meg for spare p denne edelstenen til den var helt ferdig. Ikke bare var det lagt til en undervannsverden, men ogs til en ukjent planet og planene de snakket om bar lovnader om en spillopplevelse jeg ikke hadde lyst til "spille opp" fr det var helt perfekt. Det ble etterhvert lenge vente, men den som venter p noe godt, venter ei forgjeves. 

Subnautica er et fantastisk spill. Jeg skal forske ikke levere ut noen spoilere, men jeg m skrive noe for f de av dere som lurer litt p dette spillet til forst hvorfor. At jeg er forsiktig skyldes at spillopplevelsen langt p vei er knyttet til at du vet s lite som mulig om hva du str ovenfor nr du starter. Etterhvert som spillet utfolder seg forstr du mer og mer, men det er avhengig av at du utfordrer omgivelsene og ikke gir deg med utforske. Tenk deg et historiedrevet spill hvor det ikke gis noen hint, det er ingen fortellerstemme og det er ingen piler som viser hvor du skal. Om du har lyst kan du svmme rundt "rednings-poden" du lander med og fange fisk i evigheter. Du kan til og med gjre det uten noen som helst form for crafting. Men jeg anbefaler det ikke.

Denne uhjulpne inngangen til fortelle historien og spillopplevelsen er fantastisk befriende i en verden der det kan virke som spillselskapene er livredde for at du ikke skal finne frem eller at du skal g lei om det skulle bli for vanskelig. Selv blir jeg lei av spill som er fylt med quests som i bunn og grunn handler om lpe til en pil p et kart for s lpe tilbake til en pil som markerer hvor jeg kom fra for vre helt sikkerp at jeg ikke gr meg vill etter utfrt oppdrag. La fantasien og utforskningen ta over i stedet! La meg f lete litt og lure litt, utfordre meg til finne ut av hvor ting er og hva jeg m eller kan gjre. Jeg vil ikke at spillet skal leie meg rundt som i en opplevelsespark for 5-ringer. Jeg misliker sterkt filmer og TV-serier med karakterer som forteller meg som seer og sine medkarakterer i historien om hva som skjer mens det skjer. Jeg vet jeg ikke er alene om akkurat det, og jeg tror utviklerne av dette spillet har forsttt slike som meg.

Som liten leste jeg Jules Vernes "En verdensomseiling under havet" med stor innlevelse. Den hadde alt en gutt kan nske seg fra en historie. Spenning, fantastiske nye verdener, en oppdagelsesreise inn i det farefulle ukjente med en fantastisk undervannsbt som kunne g til dyp intet annet menneske hadde vrt fr. Svrt f barn leser den boka i dag skulle jeg tro, men den gang bker fremdeles var vinduet inn til fantastiske historier for gutter i barneskolealder s skulle du vre bra fantasils om du ikke lot deg imponere av Jules Vernes fortelling om Nemo og hans Nautilus. Du skal vre veldig matlei om du ikke lar deg imponere av Subnauticas fantastiske verden ogs. 

Utviklerne i Subnautica har lagt ned massiv innsats i skape en troverdig undervannsverden med alt det det innebrer av stemning, lys, lyd og fauna. Det m oppleveles. Og du trenger ikke det siste titan grafikkortet til nvidia for oppleve grafikken p sitt fulle. Bevegelsene dine under vann er ogs troverdige, uansett hvordan du tar deg frem. Og du kan ta deg frem i din egen "Nautilus" etterhvert, om du vil - det er fantastisk!

Jeg klokket meg ut av historien og spillet etter 81 timer p planeten. Da hadde jeg ndd slutten p historien. Flelsene var blandet. Det ble litt som nr en god film er ferdig. Du er glad du s den, men du skulle nske den var lenger. Jeg hper utviklerne kommer med utvidelser. Jeg vil ha mer av hva de har by p.  

#gaming #spill #subnautica

Brute force i Dishonored 2 er ganske moro

Fikk Dishonored 2 i julegave og det har frt til mye spilling denne julen. Spillet er et av de f som fr tommel opp p PC selv om det virker som om spillselskapet har konsoll som sitt hovedfokus. Jeg forskte lenge spille dette stealth, slik jeg antar er det utviklerne vil at du skal gjre, men mtte til slutt gi opp. Jeg mangler kanskje tlmodigheten som skal til. Jeg har endt opp med kjre "psykopat-metoden". Alle som kommer min vei dr, om jeg fr gjort noe med det. Ikke sivile, dog, de fr leve. Men alt annet renses.

Jeg tenkte det kanskje ville ta bort litt av moroa, men det er faktisk ganske artig snike seg innp og med de begrensede ressursene man har ta ned alle motstanderne en etter en - eller i store smell som drar med seg flokker av gangen. Det er ganske stilig av utviklerne lage et stealth-spill som ogs lar seg spille i fullt kaos. De har til og med laget achievements for det. Helt unikt er det ikke, men sjeldent nok til at det er verdt et blogginnlegg.

Jeg vil nok forske meg p stealth i en ny gjennomspilling, da som datter og ikke som far, men akkurat n m jeg si at psykopaten i meg trives godt. Jeg er kommet til de stvete kvarterene. N blir det spennende om det i det hele tatt er mulig bruke brute force taktikken der. nsk meg lykke til!


#spill #gaming #dishonored
 

Obduction - s er vi ute kjre igjen

Steam har ledet meg til nok en fristelse innen puzzle genren. Obduction er en helt ny opplevelse fra studioet som ga oss Myst, og lover levere p de samme tangentene som den gang, men i 2017 drakt. Spillet er lagt opp til at du igjen befinner deg p et helt nytt sted hvor ting penbart har gtt galt. Din jobb er bringe alt til orden igjen og klare komme deg bort fra stedet.

Jeg er ikke kommet langt i spillet, men fler allerede at dette er bra. Likte du Myst er sjansene store for at du liker dette du ogs: Her er noen skjermbilder som gir deg en liten sneak peak p hva som gjemmer seg i spillet.







#spill #gaming #obduction

The Witcher - blood and wine siste boss ser umulig ut



Jeg har klart meg gjennom det meste i Blood and wine. Litt drlig planlegging frte meg inn i spillets svar p Alice's Wonderland med lite i tursekken, skadet rustning og slitte vpen. Det var en ganske krevende del ogs, s det lille jeg hadde g p ble raskt brukt helt ned til siste rest fr jeg skulle mte kjempen. Kjempen fikset slite ned det siste resten av beskyttelse i rustningen og vpnene. Men jeg overlevde og kjente p mestringen.

Det var bare en hake ved det hele. En hake jeg tviler p er satt der tilfeldig. En beundrende tanke gr selvsagt til spillutviklerne.

Nr kjempen l dd p marken var det bare flge min ledsagerske til friheten - det vil si, etter en liten valgfri hendelseslyfe gikk vi mot friheten. Tilbake til den virkelige verden hvor min ledsager er nkkelen for lse oppdraget - trodde jeg. Det jeg ikke visste var at det fra dette "brettet" brer rett til den avsluttende bosskampen. Med nedslitt rustning, null mat, ingen reparasjonskits og fullstendig delagte vpen og rustning.

Om du har spilt dette spillet vet du hvilken situasjon jeg str i. Jeg er ikke sjansels, tror jeg. Men oppgaven jeg str ovenfor er sinnsyk. Jeg skal ikke spolie mer enn ndvendig, men den siste kampen krever mer enn at du er en tank. Du m inneha alle de tradisjonelle evnene, helt selv. Healing, damage og tank; du er alle tre. Jeg har minimum healingposjoner, null tankegenskaper og m stole p gift og en porsjon som gir tilbake skade til den som skader meg mht damage. Jeg har forvrig ett vpen til; jeg m hoppe rundt som en Muhammed Ali i bokseringen og satse p at jeg klarer smette unna tilstrekkelig til st ut denne lange kampen.

S langt har jeg ikke lykkes.

Jeg har med andre ord satt meg selv i en shitty situasjon. N er sprsmlet; skal Leifnarr bite i det sure eplet og laste inn en lagret versjon av spillet fra fr jeg dro inn i det fairytalelandet, fylle p med alt hva jeg har av ressurser og s stille grundig forberedt. Eller, skal jeg ta svien og forske sl bossen med alle odds mot meg. Leifnarr er i tvil. Det frste vil mest sannsynlig bli en vinn, men det siste vil gi meg langt strre utfordring og mange timer i kamp.....



#thewitcher #gaming #spill

Om Dual Universe lykkes ....



Dette spillet er rtt. Dual Universe er et fransk spillinitiativ som str midt i trenden av ambisise MMO's som vi kan forvente spille i de nrmeste rene. Om de lykkes gjenstr se, men de har holdt p en stund og har n klart hente inn 400 000 Euro av mlet p fem. Det er 11 dager igjen av kampanjen og sannsynlig at de nr mlet.

Jeg hper de lykkes med pengeinnsamlingen p Kickstarter, og dernest hper jeg de lykkes med realisere spillet. For lykkes de med det s vil dette vre langt mer ambisist og gjennomfrt enn noe jeg har sett tidligere. Og ja, Leifnarr vil garantert etablere seg som en borger i dette parallelle universet.

Det vil om jeg forstr det de sier rett bli et spill som kombinerer en rekke spilltyper i ett, og at det hele er knyttet sammen i en smls verden uten annet enn noen f safesones forholde seg til. Det blir survival, crafting, action, shooter, RPG, explore, strategy, engieneering, tycoon - kort sagt, alt p en gang. Det blir en verden som preges 90% av spillerne og hva de lager, delegger oppdager og gjr. Det blir alt fra massiv samhandling a la EVE og lone rangers som driver med sitt. Uansett vil alt knyttes sammen i et univers som er veldig lik den virkelige verden om du ser bort fra at vi mennesker for yeblikket forholder oss kun til en planet.

Sjekk ut videoen deres hvor de presenterer prosjektet. Jeg hper de lykkes!

#MMO #spill #gaming #dualuniverse

Viking raids med langbter og annet nytt i Civilization VI


 

Det er ikke s lenge til vi har Sid Meier's Civilization VI tilgjengelig. Spillet noen av oss har fulgt i over 20 r. Jeg var en av de som hoppet over "New Earth" lanseringen deres og ut fra hva spillerne ga uttrykk for s var det en skikkelig blindspor i serien p linje med Alpha Centauri. Sunn skepsis ogs denne gangen fra min side inntil jeg s utviklernes videoer hvor de detaljert demonstrerer hvordan den nye spillversjonen er i praktisk spill. Dette ser veldig bra ut! Her er en video hvor de spiller Norge og viser hvor gjennomgende endringene er denne gangen - til det bedre! Det ser langt mer avansert ut enn Civ V og er vel dermed en potensiell tidstyv av dimensjoner.

21. oktober folkens, enogtjuende!

#spill #gaming #civilization6

Bedre anmeldelser i Steam



Valve har sett seg lei p at det manipuleres med anmeldelser av spill p deres plattform. N innfrer de en filtrering hvor vi automatisk fr opp anmeldelser fra de som har kjpt og betalt spillet p Steam - ingen andre. P den mten skal de som har ftt spillkoder mot positive anmeldelser ikke lenger kunne pvirke snittvurderingen uten at du som leser velger at de skal telles med. Ulempen er imidlertid at man da ogs tar bort spillere som har kjpt spillet tidlig, alts fr det var tilgjengelig p Steam, og dermed sannsynligvis fjerner reviews fra entusiastene som virkelig liker og kan spillet. Jeg kan forst at utviklere fler seg ambivalente til endringen fordi folk sjelden leser men lar seg pvirke av overskrifter.

Jeg nsker endringen velkommen s lenge Valve synliggjr filtreringsmuligheten godt. P samme mte som IMDB scores n er helt ubrukelige fordi det er "massene" som anmelder. Jeg vet dermed ikke om de som som har vurdert filmen er filminteressert eller ei, og fr dermed ikke annen informasjon av ratingen enn den jeg allerede kan finne ved se p topplistene.

Jeg leser anmeldelser p steam men har oftere og oftere mttet la det vre fordi listen over anmeldelser ofte er fylt opp med sure folk som har kjpt seg spill som krever mye av hardware - som de som er misfornyde ikke har. Hvorfor de forventer seg maks ytelse uten selv ha maks hardware kan man bare undres over.  Det er tilsynelatende ogs mange som har kjpt spillet p Bundle-tilbud eller lignende som ogs finner det betimelig anmelde spillet. Selv om de egentlig ikke var p jakt etter akkurat dette spillet uansett, s gir de uttrykk for sin misnye nr de ikke liker spillet p samme mte som en punker uttrykker at en listepopsang er noe dritt. Det gir mening om jeg vet at det er en punker som sier at popsangen er drlig, men jeg antar at det gir mest verdi for en listepopinteressert hre hva vedkommendes likesinnede mener om en popsang.

P steam vil vi fortsatt mtte leve med at vi ikke vet om det er en som foretrekker first person shooter spill som slakter et stemningsbasert RPG plattformspill, eller om det er en som foretrekker RPG plattformspill som har gjennomfrt slaktet, eller omvendt. Vi kan se hvor mange timer en anmelder har spilt spillet p Steam, og det hjelper litt, men jeg vil at de skal gi meg flere filtreringsverkty i fremtiden slik at jeg kan f enda mer relevante anmeldelser!

Du kan lese mer om Valve sine endringer her.



#steam #gaming #spill

Forhndskjper du et spill er det p egen risiko



Det er nrmest blitt regelen at spillselskapene legger ut nye titler til forhndssalg.  Det er forsvidt greit nr spillet har vrt presentert, demonstrert og kanskje til og med vrt tilgjengelig som fullt spillbar beta. Men det til tross; er det egentlig en god ide for oss gamere?

Grunner til kjpe alpha-spill

Risikoen jeg tar ved kjpe et alphaspill er penbar. Det kan g drlig - skikkelig drlig. I alphaspill opplever jeg imidlertid at jeg deler risikoen med grunderne som forsker realisere et spill basert p de visjoner og ideer de har. Jeg fr anledning til "hjelpe til" underveis med automatiserte tilbakemeldinger og jeg kan vre mer aktiv gjennom delta i diskusjoner med spillutviklerne og andre spillere.

The Forest er fremdeles i early access, og et av de mer vellykkede alpha releasene p Steam.

 

Er du villig til ta risikoen for at absolutt ingenting blir slik du hpet? Er du villig til leve med et spill som ved versjonsreleaser fr PC'en til g i blskjerm eller miste all ledig prosessorkraft. Er du villig til spille et mulitiplayer som utfordres kontinuerlig av at spillerne utnytter feil og mangler. Vel da er dette for deg.
Vil du at ting alltid skal fungere, at alt er logisk pent og spillbart? Da br du spare pengene og vente til spillet er ferdig.

Grunner til g for beta-spill
Er du interessert i spille spillet fr du kjper det, s er betareleasen det du skal g for. De fleste serise aktrene i bransjen legger ikke spillene sine ut i beta fr de er s og si ferdige. Som oftest slipper du betale for det ogs, men enkelte betaspill er forbeholdt de som har forhndskjpt en lisens. delta i en gratis beta gir deg den penbare fordelen av f testet om du liker spillet. Det er  som regel store deler av det ferdige spillet som gjres tilgjengelig, og selv om det hakker litt her og der fr du en tilnrmet fullgod spillopplevelse i smakebiten. Du kan risikere "spille opp" spillet i en slik betaperiode, men det er ogs den eneste risikoen du tar utover den tiden du bruker.

Elder scrolls online la ut spillet i store betatester fr den endelige releasen.

 

Vil du at det meste skal fungere, men aksepterer noen smfeil og systemcrash s er beta-testing noe for deg. Siden en solid beta kan ha samme effekten som en av de moderne filmtrailerne som forteller hele filmen komprimmert ned til 2 minutter s m du vre forberedt p at det kan ta vekk noe av flelsen du vil f nr du senere skal tre inn i den ferdige releasen senere.

Grunner til forhndskjpe et spill
Forhndskjper jeg et ferdig spill s kjper jeg p lovnader fra spillselskapet og tar all risiko selv.  Joda, Steam har en angreknapp som gjr det mulig oppheve kjpet og det er bra, men likevel. Du risikerer kjpe p forventing og bli skuffet nr spillet endelig er der. Jeg har opplevd det mange ganger og har sluttet med forhndskjp - nesten. Sjelden er alle enige om et spill er godt eller drlig, og deri ligger det hele. Det er kun du som kan vurdere om du er villig til ta risikoen.

No Man's Sky ble lagt ut for forhndssalg i april 2016 uten noen form for alpha- eller betaperioder.

 

Et fersk eksempel p et spill som er blitt et offer for alt for mye forhndssalg er No Man's Sky. Jeg har snart nedlagt 60 timer spill i det og elsker det fremdeles. Det er min type spill, og leverer p det jeg hadde av forventninger. Men det er veldig mange der ute som trodde at spillet skulle vre noe helt annet og nrmest m regnes som ofre for hypen. De kan i grunnen takke seg selv og lage et notat til sitt fremtidige jeg om ikke gjennomfre flere forhndskjp.

#spill #gaming #forhndssalg #beta #alpha

Sjelden kvalitet



Spill er ikke alltid full av action og effekter, ofte er det en kvalitet over opplevelsen som er det som gjelder og i tilfellet Inside s er det liten tvil om hva utviklerne har jaktet etter. Opplevelsen de drar meg gjennom er imponerende gjennomtenkt. Manren uttrykt i grafikk, lys, lyd og visuelt design er s etablert og strlende holdt sammen av et unikt konsept at jeg vil sammenligne det med Journey. Sidescrolling til tross, og selv om de fleste puzzles er relativt enkle finne ut av vil jeg si det er verdt sine penger. Fire timer inn i spillet er jeg fremdeles fanget av "historien".



#gaming #spill #inside

Sommerspill



Sommern i Norge er fin. Vret tillater mer slapp uteaktivitet enn i resten av ret, men det er likevel nok drlig vr til at man fint kan sitte inne litt ogs. Selv er jeg ikke vravhengig og fler absolutt ikke p at jeg M vre ute om sola skinner, men det er klart at en pils i skyggen mens humla suser forbi har sin sjarm og da uten en spillburk og skjerm foran meg.

Denne sommern er det flere spill som jeg bruker tiden p selvsagt, men et av de er til min egen overraskelse Elder Scrolls Online. Jeg trodde jeg var ferdig med det spillet, men startet det opp igjen og dro direkte til Wrothgarianfjellene i deres Orsinium DLC, eller "dowloadable" er vel ikke rette uttrykket i denne sammenhengen. Utvidelse er vel et bedre uttrykk. Jeg likte gjensynet med Tamriel spass godt at jeg likegodt startet The Dark brotherhood ogs. S etter ha sikret forholdene i Wrothgar er jeg n i gang p en morderisk lpebane for Nattens mor. Jeg er vel et godt eksempel p at det gr an ta MMO's i tidsporsjoner. det er merkbart at spillet er blitt justert dessverre, jeg skulle nsket meg litt mer utfordringer nr jeg spiller alene spesielt n som jeg er s rookie igjen at det vil ta tid bli god nok for gruppespill der vanskelighetsgraden er stor. Men noe drlig underholdning er dette virkelig ikke. Jeg har sluttet telle antall timer brukt i Tamriel.



Men det holder ikke med ESO, for selv om jeg synes det er trivelig reise rundt med min Lvl 50 dark elf, Belsebub, og redde verden s m det fremdeles tas litt av gangen for ikke miste min interesse.

Jeg har masse spill spille, men jeg har i anledningen sommeren kjpt meg et par andre morsomme sm edelstener p Steam. Det ene er Wasted som kom ut i forrige uke. Det ser unikt ut, det er veldig underholdende tekstforfatning og stemmeskuespill i spillet, og det er voksent. Her er det full splatteraction i en dystopisk rkenlandskapsverden hvor du spiller en av de overlevende (eller etterkomere av en) etter at menneskeheten nesten utryddet seg selv med atomvpen en gang p 80-tallet. De f som overlevde var ikke de smarteste, men de hadde en ting felles og det var at de tlte den radioaktive strlingen. Settingen er strlende i sin kritikk av alt de populre og moteriktige sto for p 80-tallet, og det er befriende spille et s humoristisk spill som samtidig er bygget p mange av de samme grunnstrukturene som RPGs. Jeg har ikke spilt timesvis enn, men vil garantert ha lagt noen timer bak meg fr jeg er lei dette.

Det kan bli litt for mye latter innimellom, og da trengs det noe mrkt og nedstemt. ESO fikser ikke dette, s da valgte jeg kjpe meg INSIDE. Mye omtalt, og allerede "bermt" for sitt visuelle uttrykk og stemningsfulle lydlandskap. Det ser veldig lovende ut. Jeg har kun startet det opp og spilt litt av begynnelsen og feelgood var der umiddelbart. Eller, alts den feelgooden du fr av nedstemthet, alts. Jeg skyndte meg avslutte fr det var for sent, for s spare det til en regntung senkveld i sommer. Sidescroll til tross, jeg er sikker p at jeg vil like reisen!



#sommer #gaming #spill #ESO #Wasted #Inside

De beste bitene i piknikk-kurven

Det er sommer og nytt salg p gang p Steam. Dersom du er p jakt etter noen godbiter s er det flere i kurven de har satt frem. Noen av titlene jeg skrev om til vintersalget er p salg igjen, med samme gode priser og fortsatt varmt anbefalt. Om vi ser bort fra de mindre tilbudene a la 10% p ny tittel og slikt s er det noen knallbra tilbud ogs denne gangen:

This war of mine til NOK 35,- er et direkte rverkjp. Om du liker vanskelige spill, med vanskelige valg, hvor du ogs kan definere spillet selv s er dette innenfor hva du br ha testet ut. Spillet er usminket om det vre sivilist i en moderne krig og trettifem kroner for dette er nesten slik at man ikke br la vre.

 

SOMA er ogs billig underholdning. For hundrelappen fr du n noen timer med skrekk fra spillutviklerne som ogs har levert oss Insomniatitlene. I SOMA er du ogs en ganske bortkommen hovedperson som tvinges til gjennomg redsel og gru. Handlingen foregr i et veldig gjennomtenkt historieunivers og br spilles i et mrklagt rom med ordentlig headset.

 

To andre gode tilbud, men ikke under hundrelappen er The witcher Wild Hunt og Fallout 4. Begge fr du n til halv pris, og har du dem ikke fra fr s fyller du garantert alle regnvrsdagene i sommer med disse fantasiske utgivelsene.



#spill #gaming #steamsalg

Blir lenge vente gitt



Jeg hadde av en eller annen grunn notert meg at  Kingdome come skulle lanseres i r, men utviklerne sier det frst er i 2017 spillet vil vre ute av beta. Ittno No Man's Sky, og ittno Kingdom Come i sommer alts, eller - jeg har jo betatilgang s kanskje det blir litt mer spilling. Problemet med betatilgang til dette spillet er at det har en historie som alt spinner rundt, og jeg har ikke lyst til spoile noe for meg selv. Jeg vil at opplevelsen skal vre bra fra dag en.

Utviklerne var p E3 i forrige uke og det de viste og fortalte i dette intervjuet er opplftende. Jeg gleder meg virkelig til spille et spill som tar for seg den perioden i menneskets historie gjennom fortelle og vise det "slik det faktisk var". Ikke minst p et s detaljert niv som dette spillet ser ut til legge seg p, med faktiske bygninger med korrekte funksjoner, innehavere og utseende. Korrekte vpen og rustninger, som fungerer som de fakisk gjorde, hverdagsliv fauna og tradisjoner som de en gang var og ikke minst en historie som spilles sammenvevd i virkelige hendelser.

S - 2017, alts. Kan fort bli jula 2017 ogs, om vi skal ta dem p alvor. Men den som venter p noe godt osv. Dette blir veldig veldig bra

 

#gaming #spill #kingdomecome

Jeg skal ha en slik scorpion!

Microsoft imponerte meg i dag, gitt. De som kjenner meg vet jeg er en PC-spiller, men n er jeg helt sikker p at jeg ogs kommer til kjpe meg en xbox. Riktignok ikke fr julen 2017, men da vet jeg hva far skal sikre seg under det hedenske juletreet i stua. Men det er ikke kun spesifikasjonene til neste generasjon xbox med 4K og High Fidelity, tte CPU-kjerner, seks teraflops og full VR-kapasitet som imponerte meg, men ordene som lp over lerretet og fra nr sagt samtlige p scenen gjennom hele forestillingen "Xbox one and windows 10".

Det at Microsoft satser s tungt p plattformuavhengighet er veldig bra i seg selv. At de sikrer full generasjonskompabilitet ogs. Men det som er mest lovende er at de n ser ut til smelte sammen PC og konsoll, samtidig som de bygger konsollet s kraftig som de gjr i prosjektet de har navngitt "project Scorpio". Xbox everywhere, xbox live begynner leve opp til navnene sine.

#gaming #xbox #spill

Landmarkutvikler Daybreak har frekkhetens ndegave



Hvor starter man med Landmark, egentlig. Det starter i hvert fall med ord. Store ord. Mange ord. Daybreak, utviklerselskapet bak spillet, har snakket opp dette spillet siden de startet. Det skulle vre spillet der de som utviklere samspilte med spillere av spillet i utvikle nye fantastiske spillopplevelser. Det skulle vre sandkassen hvor ideer og lsninger til Everquest Next skulle oppst og testes ut, det skulle vre en kreativ tumleplass, det skull ebli det beste kreative spillet ever.

Jeg kjpte en founders pack lisens ut fra anbefaling av venner, og syntes dette var et spennende og alternativ mte utvikle morgendagens spill p, men opplevelsene i spillet fylte aldri forventningene. Jeg synes Daybreak stort sett bare kom opp med prat, og at spillet hadde fryktlig lite fremdrift. Everquest Next og Landmark ble lagt ut for betatesting i 2014. Samtidig som de la det ut erklrte de at spillet skulle gjres tilgjengelig for PS4 og sgar ha sttte for Oculus Rift. Gjennom ret la teamet ut masse nyheter om planene sine, entusiasmen var enorm og de fortsatte prate opp spillet sitt og rekruttere betalende betatestere. I fjor sommer ble det imidlertid plutselig opplyst fra selskapet at de ville slutte fokusere p Landmark og heller legge ressursene sine p Everquest Next utvilkingen. Ikke akkurat lovende, og hva skjedde med alle ordene om hvor fantastisk det var jobbe med Landmark?



I mars slipper de enda en kjip nyhet. De legger ned Everquest Next arbeidet. I flge lederen for selskapet Russell Shanks s gjr de det fordi det rett og slett ikke er noe moro lenger; "As we put together the pieces, we found that it wasn't fun", fortalte han pressen.  Vel, det er kanskje en rlig sak. De lykkes ikke med det de forsker lage, s da er det bedre innrmme det og avvikle frst som sist. Jeg tenker forsvidt ikke mer over det enn at jeg skal putte Landmark i Steam-mappen jeg har som heter "Gravplass" hvor jeg putter early access spill som ikke blir noe av ved neste "opprydning". Jeg tar tross alt en risiko nr jeg kjper early access spill.

Men s, i forrige uke ser jeg at Landmark har sin offisielle lansering p Steam! Daybreak annonserer stolt og pompst at endelig er dagen her,  10. juni lanseres Landmark. "Welcome to the place where creativity and adventure thrive!" sier de stolt. Hmm tenker jeg, dette m jeg sjekke ut men til min store overraskelse s krever de n ny betaling av meg. NOK 70,- skal de ha for at jeg skal kunne spille spillet jeg da vitterlig allerede har betalt for. De har ikke levert p sine lovnader, til og med pent og tydelig sagt at de forlater Landmark til fordel for hovedspillet Everquest Next som dette er knyttet opp til. S, ikke mindre enn to mneder etter at de la inn rene for Everquest, spillet de hadde flyttet over alle utviklerne p Landmark til s "lanserer de Landmark" og krever ny betaling av oss som har kjpt spillet mens det var i beta!? Det lukter ikke lenger "trist men sant, vi fikk det ikke til". N lukter det noe ganske annet.

Reaksjonene i kommentarfeltet p Steam har ikke vrt ndige, og jeg m si jeg er enig med kritikerne. Daybreak har frekkhetens ndegave. Det blir lenge til jeg legger penger p bordet for et produkt de slipper i markedet, om noensinne, det er i hvert fall sikkert. Her er en som har investert vesentlig mer enn meg i spillet, og hvordan han oppsummerer det hele.

#Landmark #gaming #spill

Skyrim remastered?



E3 nrmer seg og ryktene gr om hva som venter oss i r. Som vanlig er det masse snakk om oppflgere av de store spilltitlene, Elder Scrolls inkludert. Jeg har veldig lyst til hre om det neste Elders Scrolls spillet, det m jo komme. Tamriel er ikke halveis dekket, s Bethesda har i hvert fall mange muligheter til fortsette. Elder scrolls online var og er for mange fremdeles veldig moro, selv har jeg ftt nok, s jeg venter p det neste store. Og det skulle vre Elder scrolls VI. Ryktene om dets utvikling har skutt fart etter Fallout 4 lanseringen i fjor, og srlig etter at det vel m erkjennes at Fallout 4 ikke har hatt den suksessen Bethesda hadde hpet p.

Skyrim er med sine snart 11 millioner solgte den enkeltstende tittelen Bethesda har solgt mest av - by far, og spillet spilles mye fremdeles. S ryktene om videreutvikling er der p det jevne. Men n er det flere som hevder at de har bekreftelser fra innsiden av Bethesda om en remastered versjon av Skyrim. Hva det innebrer har jeg ikke helt ftt med meg, men jeg hper det blir mer enn bare en grafisk oppgradering.  Et par nye DLC's hadde ikke vrt forakte, for eksempel. Men uansett hva selve remastered-versjonen viser seg vre s synes jeg det er gode nyheter fordi det betyr at Elder scrolls teamet jobber med mer enn ESO og at det kanskje betyr at vi om ikke alt for lenge kan forvente oss spill nummer seks i serien.

Fallhyden er enorm, s hadde jeg vrt teamleder hadde jeg gtt veldig grundig til verks med en oppflger av Skyrim, men jeg hadde gjort alt for levere en. Skyrim og Elder scrolls serien er en for stor suksess til bli avsluttet n.



 

#skyrim #elderscrolls #spill #gaming

Nytt liv i The Witcher

Det er utrolig hvor flinke folkene bak The Witcher er. De er mange, men det hjelper ikke vre 250 ansatte om man ikke har kontroll p kvaliteten. At de fr det s godt til henger kanskje sammen med at de har et godt manus forhold seg til i bkene spillet baserer seg p.

Den siste utvidelsen Blod and wine er like gjennomarbeidet som resten av spillet har vrt til dags dato, Det visuelle uttrykket og grafiske elementer er lftet til et nytt niv. Det er forfriskende se at de har tatt seg bryet med lage ting annerledes nok til at jeg opplever at jeg er i en helt annen kultur uten at jeg mister opplevelsen av vre p samme "kontinent". De hadde ikke behvd gjre noe som helst, s bra dette var fra fr, og det at de likevel har tatt seg bryet med lfte seg selv beviser bare hvor faglig solide CD-project RED er.

Selve historien starter ogs friskt i gjenkjennlig Witcher-stil og fremstr like tung og omfattende som spillets mange loadscreens. Loadscreens er noe vi har lrt oss leve med i spillet, men det er helt greit s lenge leveransen er s god som den er. Jeg har ikke spilt The witcher p en stund (forrige utvidelse "Hearts and Stone kom i fjor hst) men spillutvidelsen dro meg lynraskt tilbake i riktig modus - dette er bra!

Frste bossfight leveres nrmest umidelbart etter selve pningsscenen og det nrmest fr jeg rekker ta innover meg den virtuelle utsikten over det lille fyrstedmmet handlingen er lagt til. Det kan ikke vre tilfeldig, det er rett og slett strlende regi. Uten spoile noe for noen s er det forfriskende spille en slik intro etter at disse eviglange cinematic-introduksjonene har blitt mer og mer populre. legge historie, action, introduksjon av karakterer og maner og omgivelser s solid og kompakt i en oppstart er forbilledlig. Jeg vil bare ha mer.

Fanpost? joda. jeg er fan, innrmmer det. Men spillet s langt har levert p alt, s forventningene mine var veldig hye. Som fan s kunne jeg like gjerne vrt opprrt og lei meg over at de hadde delagt det jeg hadde kjrt. M jo sies vre relativt vanlig i spillverden. jeg kjenner ikke bkene som spillet baserer seg p s godt men tror dette n er siste runde for spillet i  denne omgang - Witcher 3 Wild hunt alts, men jeg har ikke noe i mot at de fortsetter.

N er en fortsettelse av historien kanskje avhengig av at forfatteren Andrzej Sapkowsk har skrevet, eller kommer til skrive mer. Jeg m si det er begredelig se hvor ille det kan bli nr noen forsker viderefre en annen persons verk. Siste eksempelet p slikt m vel sies vre TV-serien Game of Thrones sin pgende sesong for ikke glemme 12 Monkeys sin sjebne som HBO-serie ... huff og huff.

Satser p at noe slikt aldri vil skje med The Witcher universet, og gleder meg om dagen med spille Blood and wine.


#spill #games #thewitcher

Hele verden spiller Minecraft


Godt over 100 millioner solgte lisenser kunne vi lese om Mojang og Microsoft i gr. Det er veldig mange solgte spill. Jeg tror det er hinsides hva vi har sett av andre spill til n. Nr Microsoft tok over selskapet var Minecraft allerede en vanvittig suksess som hadde solgt over 50 millioner, men n alts det dobbelte.  Og suksessen fortsetter. I flge selskapet selger de i gjennomsnitt 56 tusen lisenser hver dag! Det er noe fundamentalt ved Minecraft, noe som treffer mennesket universelt.

Selv om jeg er godt voksen har jeg spilt min andel av spillet, ogs sammen med andre. Ungene spiller det selvsagt, og vi har spilt det sammen. Men nr jeg har spilt spillet har det vrt for egen fornyelse, ikke fordi ungene ville det. Jeg tror dette er en del av suksessen. Notch traff spikeren ved en tilfeldighet om vi skal tro ham, men jeg tror det er litt mer enn det. Han gikk helt grunnleggende inn i en verden som var blitt utprvd fr. Han hadde jobbet med et tilsvarende prosjekt, men det var likevel ikke det samme. Den generiske pne verdenen han laget med den frste javakoden som overlater "alt" til fantasien er nkkelen til suksessen. Valgene han og hans kolleger tok siden den gang har alle vrt riktige, de har fylt p med mer generisk materiale. Mange spillutviklere forsker lage noe som ligner Minecraft, men de gr alle i samme fella - det er ikke generisk nok. Og selvsagt er det ikke det, for da hadde det vrt en Minecraftkopi.

Story mode har jeg ikke forskt meg p, og vil det nok heller ikke, men jeg tipper at det ikke er den som driver salget. At n mennesker over hele kloden spiller spillet er nok dets "Lego-kvalitet".



#gaming #spill #minecraft

Enda et gudeprosjekt


Jeg har stor sans for strategispill som baserer seg p bygge sivilisasjoner og erobre verden. Helt siden jeg oppdaget brettspillet Risk har denne genren snakket til "gudegenet" i meg. Populous, Age of empires, The Settlers og selvsagt Sid Meyers Civilization og lignende er alle spill jeg har likt av denne typen, og selvsagt avgrensede guderoller som den som styrer Banished eller Sim City. Jeg kan sikkert nevne flere om jeg gr i arkivet, og det kan dere ogs.

Interessen gjr at jeg selvsagt er var for nye prosjekter. Gudekonseptet er strengt tatt ikke tatt helt ut med dagens teknologiske muligheter i spillverden. For ikke lenge siden var Godus det store prosjektet som vi alle kikket mot, men det gikk jo ikke s bra - desverre. De la det kanskje ut for tidlig, men de sluttet levere p det de lovte oss og spillet har endt opp som et drlig krigsspill, eller jeg vet ikke hva. Vi som hper p det ultimate gudespillet venter fremdeles, med andre ord. Det er kanskje for komplekst lage et slikt spill, men jeg har trua.


S nr jeg n nylig kom over Universim ble jeg interessert. Spillet har i underkant av tyve tusen som som har backet dem p kickstarter og har allerede rukket vinne flere priser selv om spillet er i - hold dere fast - pre-alpha. Jeg vet ikke helt hva pre-alpha skal bety, men det m vre veldig tidlig i spillutviklingen. Du kan for en solid sum penger kjpe denne fr-alphaversjonen og spille det n (minste pakke er $40), men jeg str personlig over akkurat n. Ikke at jeg er redd for alphaspill, tvert i mot, men fordi jeg har s hye forventninger til spill som skal lykkes i denne genren at jeg kanskje gjr best i vente til flere features er p plass.

Uansett, Universim lover deg at du skal f vre Gud. Vi skal kunne ta kontroll over flere planeter med dynamisk simuleringsmotorer knyttet til seg, et sinnrikt R&D system og utfordringer fra natur og univers. Utviklernes ml er bli det strste gudespillet og det kan se ut som om de implementerer alt jeg nsker meg i et slikt spill. Tipper jeg er i gang til vintern, jeg.

#gaming #spill #universim

Redselen kryper sakte opp etter nakkevirvlene


Nei, overskriften gjelder ikke noe skrekkspill. Opplevelsen er overhodet ikke lagt inn i spillets plan, men er likefullt tilstede der jeg str i den virtuelle bakken og ser p smelteovnen min. Jeg har lpt mellom blet og ovnen noen ganger n, og alpha/ betaspillenes realiteter begynner g opp for meg. Om jeg bare hadde laget meg et bl litt tidligere ...

Life is feudal er et fantastisk kult spill. Det er nitidig og krevende, men om du ikke er inn i "R&D and grinding" s skal du holde deg langt unna. For selv i multiplayermodus er dette spillet avhengig av at du bruker ekstremt mye tid p lre deg skills og skaffe deg ressurser. Samarbeid gjr ting langt enklere, men siden dette spillet legger opp til episke tidslinjer s er tilfeldig spilling neppe egnet. Men er du ute etter bygge en fantastisk server med borger og kulturlandskap s er dette midt i blinken.

Jeg kjpte meg inn i spillet fr det var annet enn en grov VR-modell av en ide, men i dag er spillet fullt ut spillbart. Det er bare s vanvitig tidkrevende. Min spillpartner Natt er langt mer tlmodig enn meg og har klart legge inn et betraktelig strre antall timer. Der er det kre s store som en ekte bondegrd, en liten hytte med tilhrende grue, smedovn, hnsehus, fargekar, kvernstein osv osv osv. Jeg derimot er fremdeles i startfasen p de kartene jeg har gtt i gang. S med noen timer sl i hjel satte jeg i gang i gr. N skulle jeg virkelig f etablert meg en server en gang for alle.

Det startet bra, og jeg la opp til en ganske offensiv og gavmild exp-innstilling. Men selv om jeg ble mester i mange laugsfag ganske raskt s tar det fremdeles mange timer fr jeg nrmer meg en nogenlunde fornuftig base. Jeg finner meg en perfekt lokasjon rett ved noen viltvoksende epletrr og et leiredeponi med utsikt over innsjen i le av vulkanfjellet. Kort vei til det meste, og en fin plass bygge huset jeg har i tankene.  

Etter noen timer har jeg jevnet ut en fin platting, og om du lurer s er nivelering en stor del av dette spillet - om du velger bo i en sside i hvert fall. Jeg har ogs startet en liten kerlapp med gulrtter, erter, druer og korn. Ikke like sirlig og imponerende som Natt sine kre, men likevel. Det er en start. Jeg har laget meg alle ovnene jeg trenger for starte med enkel metallarbeid og  det er midt oppi dette jeg str nr skrekken kommer krypende. Jeg har hogget et tre og sagd opp tmmeret jeg fikk til brukbar brensel, men i ovnen sier det bare *svupp* og s er det borte. Jeg bruker et nytt kvarter av mitt liv for f mer brensel bare for se det skje igjen. Et helt jvla tre svis av fr jeg en gang rekker blse i belgen!

Til n har jeg klart meg fint p rtter, men rasker sammen nok til lage meg et leirbl. Kan det vre at ovnen jeg har laget har en feil, eller er det en feil p serveren min? Skrekken er at jeg har brukt en god sndag p ingenting? Jeg lper ned til vannet og klarer fiske meg en laks. Opp igjen og inn med noen greiner jeg har sanket. Fyrer opp og fr jeg rekker finne frem fisken som skal tilberedes s er 50 brenselsenheter ferdig. Hva er det med denne verdenen? For mye oksygen!?

Min strste frykt i yeblikket viser seg sl til med full tyngde. Restart av server fungerer ikke, endringer p innstillinger fungerer ikke. Det er ingen mte i denne middelalderske verdenen jeg vil klare overleve p annet enn rtter og epler. Jeg kommer til leve i en verden som en tmmerhogger med drlig verkty og elendige boforhold som lper mellom skog og ovner uten komme noe nrmere en lsning. Det fnnes sikkert en glede i en slik spillopplevelse, men jeg krever mer. Starter p nytt, neste sndag.


#spill #gaming #Lifeisfeudal

Leifnarr er en sopp


Leifnarr Star Federation, gitt. No less. Jeg sa til meg selv at jeg mtte vente til hsten med Stellaris, men slik gikk det jo ikke. Jeg er svak mot fristelser av denne typen, og mtte rett og slett gi etter. S da sitter jeg der da og forsker lage min egen rase/ sivilisasjon og kaster meg ut i det komplekse spillet om galaxen. Leifnarrianerne blir en sopprase som har utviklet seg til bli ganske avanserte, agressive men rettferdige.

Spillet er alt hva det lover. Det er vanskelig, og det er fantastisk. Etter utallige forsk har jeg endelig ftt litt dreisen p det, men jeg mtte bytte til en av de predefinerte rasene. Leifnarrianerne var rett og slett umulig starte med.  Enn s lenge. Men de skal beskes igjen og planeten Leifnarr skal bli det udiskutable kulturelle og maktbaserte sentrum i galaxen.


Spillet er vanvittig dypt og komplekst, og det finnes ingen autoknapper (som jeg har funnet i hvert fall) som lar deg overlate beslutninger til maskinen slik vi kan i eksempelvis Civilization for kjpe oss tid til konsentrere oss om de viktige tingene. Det ender dermed opp med at pauseknappen benyttes hyppig, og det kan synes om om alle ting er viktige her. Med min nye sivilasjon har jeg kjrt meg fast i mangel p inflytelsespoeng og ser ut til g mot en sakte men sikker dd etterhvert som mine generaler, vitenskapsmenn og guvernrer tar kvelden. Jeg har imidlertid aliert meg med mine naboer og hper det finnes en utvei og at jeg ikke befinner meg i en blindgate.

Spillet anbefales p det sterkeste. Det er enklere spille en Europa Universalis s har du blitt skremt bort av de svenske utviklernes tidligere djevelskap kan du vge deg utp her. Jeg (og du) vil nok g p tap etter tap, men sakte og sikkert skal jeg mestre denne spillet. Det har jeg bestemt meg for.



#spill #gaming #Stellaris

Helt perfekt, likevel ...



Fallout 4 er i flge mange hovedspillet til Bethesda. Akkurat det kan diskuteres fra et spillersynspunkt, men Bethesda gikk lang i bekrefte at det er slik de ser p det ogs under lanseringen i fjor. S dersom de som lager det sier at det er slik, vel s er det kritikeren i meg som vger pst noe annet. Jeg sikter selvsagt til Elder Scrolls. Doom skal snart lanseres, men det er en s annen genre at jeg vil sette den p en egen produktutviklingsgren.

Uansett. Fallout 4 er bra. Det er veldig bra. Men for omskrive ulike sitater fra Douglas Adams; "It's absolutely perfect but slightly wrong". Jeg vet ikke helt hva det er, men nr jeg satte i gang spillet var jeg begeistret. Flelsen var akkurat slik den skulle vre og verdenen var absolutt innenfor. Starten av historien dro meg i gang og jeg bega meg straks ut i quests og f p plass min frste bosetting. Jakten, snikingen, "dungeons", kampene og karakterene jeg mter er kongebra. Jeg ser for meg mange hundre timer spilling, men s skjer det noe ...



Jeg gr lei. Det er noe som mangler. Spillet har alt, men samtidig engasjerer det meg ikke lenger. P det tidspunktet er det allerede verdt pengene sine. For all del, men jeg hadde forventninger om "runde det". Jeg tror det er historien som er for svak eller for lselig sammensatt for meg. Selv om fundamentet i historen er solid nok s setter historien ikke konteksten s godt og da bygger jeg heller ikke min opplevelse inn i karakteren s godt heller. Jeg har en haug med bosettinger, men fr ikke s mye ut av det Jeg er langt inn i storylinene men fler ikke at jeg p vei til noe. Jeg virrer litt mllst rundt fler jeg, og har gtt lei. Drivet i spillet har blitt borte for meg.



Jeg vet at jeg ikke er alene om denne opplevelsen og det slr meg at denne typen spill er veldig vanskelig levere p. Vi spillere vil ha frihet i bevegelse og valg, men jeg tror ikke sandkasseprinsippet skal tas helt ut i spill som Fallout 4. Det fungerer supert i Ark, Boundless, Minecraft, Life is Feudal, min favoritt 7 days to die og dets like, men det er en helt annen type spill. I Fallout og Elder scrolls vil jeg ha en historie jeg fler jeg er sterkt engasjert i, samtidig som jeg vil ha en haug med friheter. Drmmespillet ville kanskje vrt en solid miks av Skyrim/ESO/Fallout hvor vi tok det beste fra alle sammen? Hva som er det beste ville sikkert blitt gjenstand for en omfattende debatt, men en ting er sikkert og det er at det ikke mtte bli et slikt A vs. B spill. Spill egner seg ikke s godt som mix-tapes. Nei det mtte vre noe helt nytt. Og det m vre Bethesda som lager det, etter et studiebesk hos CD Project Red.

Jeg sier ikke at Fallout 4 er drlig, tvert i mot er det bra og anbefales. Jeg kjper helt sikkert den kommende utvidelsen og vil garantert pludre litt for meg selv i ny og ne i spillet. Men tenk hva jeg ville gjort med en miks ...



#spill #gaming #fallout #Skyrim #ESO
 

Kingdom Come, middelaldernerdenes drm


Kingdom come er ikke bare et klissent puddelhrmetalband fra 90-tallet, det er noe mye mye bedre. Det er navnet p et av de mest imponerende spillprosjektene vi har sett til n. Og det sier ikke lite i r 2016. Det er et kickstarter-spill som utvikles av Warhorse Studios i Praha, som ser ut til vre etablert rundt Kingdom come prosjektet, eller Kindom come deliverance som er det fulle navnet.

Studioet har lagt spillet sitt til en "tro kopi" av deler av et omrde i Bohemia, Tsjekkia, og er en RPG som er bygget rundt en rollefigur og hans liv i en middelaldersk virkelighet. Det som gjr spillet s imponerende er ikke bare grafikken og replikkeringen av et virkelig geografisk omrde, men det er den grundige researchen og nitidige gjennomfringen ned i den minste detalj. Her skal man ikke bare lage et sverd og ferdig med det. Nei, Warhorse Studios vil gjre dette ordentlig og har lagt opp en s realistisk prosess som overhode mulig. Til dette har de hentet inn en vpensmed og andre hndverkere som lager ekte sverd etter gamle oppskrifter som blir modeller for det som kan gjres i spillet. Enkelte som har backet spillet tidlig p Kickstarter fr visst sverd med p lisenskjpet - en artig detalj. Dette gjres visst i alle deler av spillet. Grundig research og detaljert oppbygging av en levende tro spillopplevelse for deg og meg.



Spillet er mulig kjpe n og spille i beta, og for vise deg at spillet er under construction har de satt opp moderne barrierestlgjerder mot omrdene som ikke er tilgjengelig enn. En artig detalj som fyer seg inn i rekken av at ingenting ser ut til vre tilfeldig hos Warhorse. Jeg har spilt det litt i beta og m advare om at det virkelig er en beta. Spillet er ikke spillbart som sdan, slik vi er blitt vant til at andre spill er nr de legges ut i public beta. Men moro er det for selv om det ikke er s spillbart enn, s har jeg allerede en forestilling av hvordan dette vil oppleves.

Spillet er lagt opp slik at det ikke venter p deg. Du blir utsatt for hendelser som skjer rundt deg enten du velger involvere deg eller ikke. Hvordan du involverer deg er ogs opp til deg. Utfallet av mange av disse hendelsene er tilfeldige og dermed er det ikke s godt si hva som blir spillopplevelsen din kontra en annens. Uansett, dette er nytt og spennende og noe glede seg til.

Jeg har falt for prosjektet mest av alt fordi jeg synes Warhorse studios er s dedikerte, faglig grundige, overbevisende serise og herlig nerdede. Jeg absolutt beundrer disse menneskene jeg mter p deres website og videokanal. Spillet skal lanseres i r, og nr jeg trenger en pause fra mine oppdagelsesreiser i No Mans Sky, skal jeg nok tilbringe tid i middelalderens Tsjekkia.

For f et innblikk i hvor nye disse folkene er anbefaler jeg deg se p denne videoen hvor de presenterer hvordan de arbeider med legge opp sverdlaging i spillet. Liker du den, kan du se resten av videoserien med videooppdateringer om spillet som er lagt inn under.

 

Et ekte middelalderliv

Har du noen gang lurt p hvordan det var leve som et helt vanlig menneske for tusen r siden eller mer? Alts ikke som en ridder eller adelig. Ikke som en trollmann eller konge. Ikke som "den viktigste rollehavere" i et eventyr som rulles ut en RPG. Nei, kun som et helt vanlig menneske som starter med to tomme hender p en y et sted i et middelaldersk fantasiland. 

Landet har ikke noe navn, men spillet du br sjekke ut er Life is Feudal: Your Own. Spillet er en tlmodighetsprve, eller kan i hvert fall vre det. Du starter som sagt uten noenting utover noen skills som du har justert nr du lagde karakteren. Fra det yeblikket du spawner skaffer du deg sakte men sikkert kunnskap og erfaring som gjr oppgavene du m gjennom enklere takle. Hvor raskt du vil at spillet skal la deg lre ting bestemmer du selv ned p et millimetrisk niv. En perk kan utvikle seg med en enhetsrate p 0,000123 eller 5,0 hver gang du utfrer en oppgave. Du kan dermed selv avgjre hvor episk ditt liv skal vre.

 Spillet er en ren PVP (spiller mot spiller), men hvor mange som spiller er ogs opp til deg. Det finnes en rekke offentlige servere du kan spille p, men du kan ogs velge spille helt alene. Har du noen LAN'e med s er det enkelt pne for en LAN-server. sett opp et LAN spill er veldig enkelt. pne spillet for flere spillere og s kobler andre seg til deg ved velge "koble direkte" og skrive inn din lokale IP-adresse*) og bruke port 28000 eksempelvis 192.168.1.124:28000 og s er dere i gang.



I PVP er det ikke ndvendigvis fredelig, og spillet har egenskaper og sinnrike systemer for kamp og vpen, men om du vil kan du spille dette uten noensinne mtte trekke sverd mot andre enn de eneste NPC'ene p ya som er dyrene du mter. Spillet er i early access men har allerede laget et system for guilds og det er nylig laget lsninger for personlig utseende slik at det skal bli enklere skille venn og fiende. Jeg har imidlertid ikke beveget meg inn i kaoset p fellesserverne da jeg antar at det hersker fullt anarki der. Men nr spillet er kommet seg litt videre og ikke minst jeg er blitt litt mer erfaren med hvordan spilet skal spilles, vil jeg nok teste det ut.




Det sjarmerende med spillet er hvor grunnleggende det er lagt opp. Her finnes ingen lettvinte snarveier (utover skru opp erfaringsstrukteren p serveren). Du starter spillet med finne plantefibre og plukke epler fra trrne. Etterhvert klarer du kanskje finne noen spisbare rtter. Hovedoppgaven din i starten er enkle; knekk av noen greiner fra et tre, finn plantefiber i gresset og let opp flint i fjellet. Ja ogs plukk gjerne noen epler p veien, da sulten kommer. Nr du har disse grunnleggende ressursene kan du lage enkle redskaper som fiskestang, ks, kniv og spade. Ikke at du kan gjre s mye med dem i starten, men du kan gjre noe, og det er nok. Etterhvert kan du selv velge hva du skal bruke tid p. Om du vi lkan du vie deg helt og holdent til lage veier i tillegg til drive et lite grdsbruk til eget bruk-

Spillet er med andre ord ikke ekstremt vanskelig, men det gr langsomt. Jeg har spilt femten timer i spillet til n og har enn ikke laget meg mitt frste hus. Jeg sulter ikke, og jeg har plenty gjre og spiller i LAN med en medspiller. Det kan bli veldig ensomt og langtekkelig spille helt alene her, men p en annen side kan det vre litt Zen over det ogs :-)

Det er forvrig en "cap" p egenskaper i dette spillet som gjr det interessant. Du setter en maksimal grense for akumulerte skillpoeng. Innenfor grensen m du prioritere hvilke egenskaper du skal prioritere. Eksempelvis kan du velge om du vil g for bli en djevel p planteliv og alkemi eller om det er krigeren i deg du skal bygge. Du kan bli begge deler, men du vil aldri kunne bli god i alt og det er mange egenskaper velge mellom. Du kan bli snekkeren, jegeren, herbalisten eller bonden osv osv. Den automatiske skilltelleren i spillet som gir deg erfaringspoen mens du spiller kan stanses p enkeltegenskaper, slik at du slipper tenke p hva du gjr i spillet i forhold til hvilke egenskaper du nsker prioritere. Dette systemet liker jeg uansett veldig godt, og jeg innbiller meg at det vil vre en av de viktigste komponentene for at det fremtidige MMO PVP spillet dette aspirerer mot skal lykkes. Man M samarbeide om man skal f til noe i dette spillet og egenskapene som bygges prioriterer de som jobber og spiller en stund. 

Bare det tilpasse landskapet er en nitidig prosess. Her ser du hvordan grensesnittet for overblikksbildet p terraforming ser ut. Dette m skrus av nr du skal jobbe s et godt korttidsminne hjelper deg litt nr du skal bygge.



*) For finne din lokal IP-adresse sker du opp programmed CMD i windows. Start programmet og skriv: ipconfig .


#gaming #spill #lifeisfeudal

 

Kjre Dark Souls III utviklere. F det til p PC denne gangen


Jeg er egentlig en Dark Souls spiller. Jeg vet jeg er det, men jeg har liksom aldri kommet meg skikkelig i gang p spillet. Jeg har det frste, og jeg har nummer to, men likevel er min tid i spillet oppsummert med noen f timer. rsaken er enkelt og greit at det er et spill som er laget for konsoll, og nr jeg forskte meg p enern p PC ble jeg rett og slett irritert og la det til slutt fra meg. Det fungerte ikke uten en kontroll og jeg flte meg lurt av bde Steam og spillutviklerne. Tanken om spille det p konsoll slo meg, men jeg er n en gang en PC-spiller som liker presisjonen og mulighetene som ligger i kombinasjon av mus og tastatur. Enern ble dermed liggende.

Men s kom toern hvor utviklerne kunne fortelle at de denne gangen skulle bruke ekstra mye tid p lage en sikkelig PC-versjon, og den derfor ville komme vesentlig senere enn konsollversjonen. Jeg kjpte den inn med klar forventning om at det ville fungere strlende. Men det gjorde det jo ikke. Bare det tilpasse kontrollene var et lite prosjekt. Det kom alts ikke med fungerende PC-kontrollerinnstillinger nr det ble lansert.......   Takket vre communityet s dukket det raskt opp fixes p bde det ene og det andre, ikke minst mange forslag for tilpasse kontrollene. Men jeg endte opp med la spillet bli liggende ogs denne gangen.



S kommer alts treern og jeg kjenner sterkt p Dark Souls-spilleren i meg - jeg vil s gjerne spille og like dette. Konseptet og historen er s gjennomfrt innenfor hva jeg pleier synes er bra i spill, film og litteratur. Men n har jeg alts kjpt to tidligere versjoner uten ha ftt spilt det....... sukk

Sist helg bestemte jeg meg for forske toern igjen for vre helt sikker p at det var fnyttes forske. Jeg innstallerte kjapt og startet arbeidet med nemsomt justere alle kontrollene fr jeg kastet meg ut i det igjen og forskte ignorere de signalfargede konsollknappene mens jeg beveget meg opp til den innledende tutorialdelen. For meg er det en smule  "turn off" p stemningen nr jeg blir servert store gule, rde, bl og grnne knapper i GUI'et mens man forsker vre en levende dd ridder i et dystert og dunkelt fantasilandskap, men jeg var i gang, fast bestemt p spille det gjennom denne gangen.

Men det er noe galt. Jeg vet ikke helt hva jeg skal beskrive det som annet enn at  alt er "forsinket".  Jeg vet at spillet er ment vre vanskelig, men det virker som om spillmekanismen er vanskelig i seg selv - uavhengig av spillets story og bossfights. Jeg fr rett og slett ikke dreisen p det. Jeg mistenker at det ikke bare er kontrollerinnstillingene som er presatt til konsoll, men langt langt mer. Ikke at jeg har gitt opp helt. Jeg skal forske litt til fr jeg gir helt opp. M bare finne ut hvordan jeg fikser "PC-ulempene" fr jeg gr videre.

S da sitter jeg her. Litt deprimert, og hper at From Software tar hensyn til PC denne gangen. Men denne gangen vil jeg vente se fr jeg kjper.



#gaming #spill #darksouls

Sjarmerende tidtryte



Det var Sega-tilbud i helgen p Steam og jeg la noen f kronestykker p bordet for spillet The Cave. Et enkelt spill om sette sammen et team og utforske en srdeles farlig grotte. Spillet viste seg vre svrt sjarmerende, og ga meg ndvendig avslappet distraksjon i helgen.


Du kan spille en rekke karakterer, og jeg valgte g inn i grotta med kvinnen fra fremtiden, ridderen og en hillbilly. Om jeg ikke lo s kraftig, s tok jeg meg selv i site og smile og humre mens jeg spilte. Spillet viste lekenhet i grafikk, animasjon og historie, og ga meg litt assosiasjoner til Little Big Planet, uten sammenligning forvrig. Teamet av spillkarakterer du velger m samarbeide, og det gjr oppgavene du skal gjennom litt mer utordrende enn de ellers ville ha vrt.

Trenger du noe rimelig og hyggelig tidtryte s kan du trygt bruke 24,99 kr p dette spillet. Det er halvparten av en spontan bussbillett i Oslo det.



#gaming #spill #thecave

976 000 dde

Frste verdenskrig er beskrevet som en forferdelig krig. Like meningsls som den var deleggende, og ddelig for de som mtte delta. ret 1916 str et av krigens mest episke slag; slaget ved Verdun. Frontnlinjen hadde gtt ved denne byen lenge fr det store slaget. Som i tidligere tider var dens strategiske beliggenhet uheldig. Allerede etablerte forsvarsverker forsterket det hele og  fortellingene fra slagmarkene ved Verdun preger alle kilder som forteller om verdenskrigen. Det er ogs her den bermte julefeiringen forekommer. Under en vpenhvile ferier man plutselig jul sammen - ogs en episk historie.

Denne episoden ble markert i spillet som baserer seg p denne slagmarken Julen 2015. En fin referanse til det historiske fundamentet spillet er bygget p.

Verdun er blitt symbolet p denne krigen, og under det store slaget alene ansls antall drepte til 300 000 soldater eller nesten en million over perioden den nesten ett r lange tiden slaget omtales ha vart. Totalt summerer antallet drepte sivile og soldater i denne skyttergravkrigen seg til svimlende 18 millioner.

Men det finnes alts et spill som heter Verdun. Det er kanskje pussig velge en slik historietung setting p spillet ditt, men jeg synes utviklerne har klart lage et spill som ikke bare er et supert shooter-spill, men som ogs gir deg en flelse av kaos og makteslshet.

Du spiller kun multiplayer i dette spillet, og gr inn p en av sidene i konflikten. Selve "kampenarenaen" kan uten sammenligning forvrig minne litt om en amerikansk fotballbane hvor man kjemper i soner som flytter midtlinjen. Du angriper og kan dytte fienden bakover, men du kan vre hundre prosent sikker p at fienden gr til motangrep igjen.


Jeg har ikke rukket bli god p dette enn, men en av de tingene jeg liker best med spillet er at du ikke bare dr og spawner, men fr innimellom en pause p rundt 30 sekunder hvor du "flger" en av de andre spillerne live fra deres frsteperson kamera fr du spawner igjen som deg selv. Det hjelper faktisk se litt hvordan andre spillere spiller der og da.

Man dr en del, alts. Men det er ok. Sakte men sikkert fr man taket og blir vant til hvordan man skal ta seg frem. Jeg antar imiodlertid at dette er mer realistisk enn andre MP krigsspill. Her kan du kikke over kanten av skyttergraven d p ett skudd. Du kan komme rundt hjrne av en sandsekkstabel og bli momentant drept av en bajonett. Bomber og granater tilsvarende, de er ddelige. I andre spill m man liksom skyte litt og treffe litt fr det fr effekt. Ikke slik i Verdun.


Spillet gir meg en opplevelse av vre i krig hvor kaoset rder. Det er under lpende utvikling, men er ute av early access n (jepp enda et early access Leifnarr har kjpt seg). De har varslet en ny strre utvidelse den 23. mars med nye kart, nye game modes, grafikk, vpen med mer. Det er ogs varslet nattkamper som jeg forestiller meg m vre rene marerittet for en nybegynner. Men det er vel ogs kanskje meningen. Man skal fle seg som en vernepliktig som plutselig befinner seg i skyttergravenes kaos. Jeg skal i hvert fall spille litt denne vren, s fr vi se om jeg klarer bli noe srlig god.



#gaming #spill #Verdun #multiplayer

Kortspill liksom


Jeg synes disse kortspillene er kjedelige saker. For lite action, og litt snn 1985 da det var rollespill som var greia. Jeg ble aldri god i rollespill p den tiden heller. Det appelerte til meg. Jeg elsket storyen, jeg elsket fantasidimensjonen men det ble rett og slett for mye styr med notater og bker for meg. Dessuten  hadde jeg ikke den samme tlmodigheten som kompisene mine hadde til holde et rollespill gende i mneder og r. Hadde ikke tid heller, for den saks skyld. Den gang var multiplayer RPG's folk i et rom med en gamemaster og bunker med kort, gjenstander og notater og terninger. En haug med terninger..... Etter mange forsk valgte jeg bkene i stedet.


Tilbake til kortspill. Alts ikke vri tter og poker, men av typen Eldheim . Jeg synes de er s grr kjedelige at jeg har tatt dem helt bort fra min sken. Selvflgelig veldig urettferdig, men jeg har avvist dem for egen del av samme grunn som den gang gutta ville spille rollespill. De blir for mye "greier".

S dukker plutselig dette Wartile opp. jojo, Jeg kjenner til Darkest dungeon, men der gr man sidelengs og det liker jeg heller ikke, i hvert fall ikke i i rundebasert struktur. Men Wartile virker annerledes. Det ser faktisk litt gy ut. Kanskje det bare er grafikken og animasjonen, men slik prosjektet presenteres p kickstarter frister det meg uten tvil. De gr etter 55' GBP og har snart tolv av dem p plass. Blir spennende se hva de kan f til, og om dette kanskje endelig fr meg inn i kortbaserte spill :-)



#gaming #spill #Wartile #RPG

Death is not the end



Vold er et kjent element i spill. Vold med dden til flge er ofte til og med en av hoveingrediensene nr det settes opp "shooterspill" men ogs i andre typer spill er dden en viktig faktor i form av noe du skal unng, det vre seg om det er det uskyldige og hylerisk morsomme Little big planet, simuleringsspill som SIMS eller massive online multiplayerspill som Elder scrolls online.

Jeg tenker ikke s mye over dette men her om dagen kom jeg over en pussig podcastserie med navnet "PlayDead" med verten Gabby DaRienzo som selv er spilldesigner. kalle det en serie er kanskje litt overdrevet da det eksisterer kun to episoder s langt, men jeg har hrt begge og skal garantert lytte meg inn p de kommende - om det kommer noen. Jeg bruker forvrig Pocket Casts for lytte til podcasts p mobilen, men finner ikke noen annen lenke til podcasten p the world wide web enn iTunes store. 

Det er egentlig rart dette med hvordan dden fremstr som s sentral i ulike spill, og hvordan enkelte spill gir deg valg som fr konsekvenser for andres liv. Ofte er jo ikke dden slutten - man spawner igjen i de aller fleste spillene eller kan starte p nytt. Det gjr ofte ikke karakterene i spillene da. Med fare for spoile noe for noen s er det faktisk ditt valg om "baronen" skal leve videre eller beg selvmord i det siste The Witcher (min baron tok selvmord). I den senere tid er det ogs spill som leker med konseptet p at du kun kan spille spillet en gang, og det er til karakteren din dr. Jeg har imidlertid ikke sett noen vellykkede slike til n.

En annen ting er spillopplevelsen rundt selve ddsyeblikkene, eller nysgjerrigheten for at man kan d dersom man gjr dette, eller dette, eller dette. Eller rett og slett underholdningen det er ta livet av seg selv i forskjellige sammenhenger, eller at spillet kommer med morsomme kommentarer nr en av spillerne i et multiplayerspill gr bort, detter i lava og tar kvelden og slikt. Moro er det.

Podcasten diskuterer slike ting. Spillutviklernes egne forhold til dden er i fokus og hvordan dette pvirker deres spilldesign. Det ene spillet som blir diskutert gir deg tre hovedvalg og m spilles over 18 faktiske real life dager. Handlingen i spillet som visstnok er et mobilspill er lagt til en forvisning til mnen. Du er den forviste. Mens du er der finner du som spiller ut at du kan bestemme deg for beskytte jorda og dets befolkning, men du har ogs makten til delegge den og utrydde alt liv. Det er dog et tredje alternativ og det er at du kan la din karakter beg selvmord. Interessant. 

At det er et spesielt morsomt spill tror jeg ikke, men det er nok et spill som fr en til tenke litt. Spesielt nr det gr over atten dager.

Uansett, dette er en smal podcast men slikt liker jeg. Det er kanskje ogs en fin opptakt til Darksouls III - et spill som mildt sagt har en hangup p dden.

Maleriet av rytteren p den magre hesten er forresten av den polske maleren Zdzisław Beksiński. Flink fyr.

#spill #gaming #podcast #playdead

Anmeldelse: Metro 2033 Wars mobilversjon

Sponset av Oneplay


La meg med en gang starte med understreke at jeg ikke er en stor mobilgamer, det er PC som er min plattform. Men det hender at jeg tester ut et spill i ny og ne, og siden jeg synes Metrospillene er blant de bedre innen sin genre valgte jeg takke ja til en prverunde og vurdering av spillet nr Oneplay delte ut en testbruker. Jeg har alts ikke betalt noe for spillet, om du skulle lure. Men ville jeg ha betalt? Ja, faktisk er dette slettes ikke verst, og Oneplaymetoden er en fin mte skaffe seg tilgang til denne typen spill synes jeg, bare man tar seg bryet med den litt omstendelige registreringen.

Nok om det. Jeg er som sagt veldig begeistret for Metro-spillene for PC og tenkte at denne mobilvarianten var super teste p mine reiser p T-banen i Oslo. S jeg lot kindle'en ligge i veska i bytte mot litt action p mobilen. For de av dere som ikke kjenner spillene s baserer de seg p den russiske forfatteren Dmitry Glukhovsky sine bker. Uten g for mye i detalj s ligger handlingen til Moskva og dens bermte undergrunnsbanenettverk i en fremtid som er rimelig dyster og dysfunksjonell.


Mobilspillet er tro til historien og gir deg en kort innfring i forholdene du str oppe i. Det er en fientlig verden du kommer inn i, dominert av en rekke ulike fraksjoner som er i full ideologisk og konvensjonell krig mot hverandre. Her har du fasister, kommunister, liberalere, republikanere osv osv - ingen spesielt bedre enn andre, men noen penbart farlige og totalitre. Verden, eller i hvert fall den kjente delen, er rammet av en atomkatastrofe og menneskene er tvunget ned i tunnelsystemet og underjordiske konstruksjoner. P overflaten er det skadelig atmosfre og radioaktivit med en rekke uhyggelige mutanter og monstre som herjer. I metrosystemet er det ikke spesielt tryggere, men du har omrder som er sikret og hvor du kan bevege deg fritt. Men menneskene kan vise seg vre en like stor trussel som monstrene. Ingen overraskelse der alts.


Jeg anbefaler deg starte med tutorialen som tar deg gjennom mange av de grunnleggende delene av spillet. Det er nemlig ikke s oversiktlig g rett p. Din frste oppgave er etabelere en fast base med en liten gruppe mennesker, eller squad, du har med deg. Fr du fr gjort det m du forst hvordan du beveger deg i spillet og p kartet og hvordan oppdragene fungerer. Tutorialen er en fin start, den forklarer mye men langt fra alt.

Spillet er skalt turbasert, og du gr rett i kamp mot mutante rotter (les digre). Kampmekanikken er gjenkjennelig fra andre turbaserte spill men det frste som slr meg er at 3D grafikken og animasjonene er veldig bra (jeg spiller p en android Samsung galaxy S5) til vre p mobil. Du har ikke s mange valgmuligheter i starten, kun ett vpen per karakter og en healereffekt - jepp du har med en medic som healer. Jeg vinner selvsagt. 

Den rolige starten er litt takknemlig for en lite erfaren mobilgamer som meg. Jeg gr straks i gang med  utforske nye oppdrag og hva jeg skal bygge p min frste base. Det sier seg ikke helt selv hva jeg br gjre og det savner jeg litt i tutorialen, men jeg foretar noen valg og gr inn i tunnelene for rense dem for utyske og annet rl samtidig som jeg har de frste oppdragene i tankene.



Kampene jeg m gjennom renner inn i jevn strm. Mens jeg "kjemper" meg frem mot mutantbiller, bikjer og banditter levler karakterene mine og fr nye vpen og muligheter. Jeg kapper land og etablerer flere utkikksposter p stasjonene og fr stadig nye oppdrag og ny unformasjon lagt til. Jeg fr inn litt av spillets valuta, som er sopp og ammunisjon, og bruker den flittig. Streifere tilsutter seg gruppen min og det ser ganske greit ut.

Det gr fort - ikke spillingen alts, men all informasjonen og oppdragene som legges inn. Jeg fler en viss grad av informasjon overload og tenker mitt om manglende veiledning. Det delegger litt for spillopplevelsen der jeg str p en sinnsykt fullstappa t-bane med gamingheadset og mobil. Mens jeg forsker f oversikt over det hele, forstr jeg ogs at jeg m passe meg for mine valg. Dr en karakter s er den visst dd, her er ingenting gratis og ikke noe respawn. Mine strategiske valg betyr noe med andre ord, og det er i grunnen en fin ting. Men jeg taper jo nr det smeller skikkelig, og det gjr det ganske tidlig i spillet.

Jeg kan velge venner blant fraksjonene og jeg kan rekruttere soldater og ingenirer til squadene min. Jeg kan utvikle karakterene og jeg kan velge veier jeg vil g p kartet. Basene mine bygges opp med ulike effekter og funksjoner som forrd, telt, vaktpost osv. Historien og dialogen derimot. Vel, fremdriften p den er rett frem og gir meg ikke noen faktiske valg synes jeg. Jeg fr servert historien suksessivt, og spiller med.



Spillet m spilles noen ganger fr du fr en viss kontroll synes jeg, men jeg liker jo slikt. Frsteinntrykket kan imidlertid vre litt pholdent. I hvert fall var det mitt. Jeg fler jeg fr skikkelig juling men forstr ikke helt hva jeg skal gjre for unng det. Det fles litt frustrerende spille et strategibasert spill uten forst mulige konsekvenser av mine valg fr de skjer og det er for sent. Det blir litt famle i blinde og erfare underveis. Kanskje det bare er formatet som forvirrer meg, men jeg mistenker at spillutviklernes ambisjoner er veldig hye, og at de vil tilsvarende mye "p en gang" ovenfor meg.  At det kun finnes et russisk (eller er det ukrainsk?) lydspor gjr det ikke bedre. Tekstsprket har jeg valgt skal vre p engelsk selvsagt, men det er likevel litt pussig spille nr all tale er p et sprk jeg ikke forstr et kvekk av selv om jeg antar at jeg bare gr glipp av banning og effektsetninger. 

Oppsummert er det imidlertid et bra spill til tross for at jeg ikke kan velge vanskelighetsgrader og sliter med forst hva slags strategi jeg skal legge. Det er ikke i nrheten av levere PC-spillopplevelsen av Metro. Spillere av PC-spillet vil nok oppleve at mobilversjonen er litt vel enkel. Men til vre et mobilspill som skal spilles mens man er i transit s synes jeg dette er helt ok underholdning. Jeg forsker ikke tenke noe p PC-versjonen og heller se p dette som et isolert spill, og det fungerer. Jeg kan fort se for meg at flyturen blir litt kortere med dette p mobilen.

Jeg skal spille mer. Selv om det er en "spill og lr" a la hopp og svm s har jeg bestemt meg for at jeg skal klare runde dette. Og det er den beslutningen som forteller meg at spillutviklerne har fanget min interesse og som gjr at jeg gir spillet en relativt hy score. Jeg liker ikke terningkast, men m jeg s blir det en firer. Grafikk og spillets grunnstruktur er veldig bra, men det er tilretteleggingen for meg som spiller som trekker ned. S lenge jeg m prve og feile spass mye for f tilstrekkelig erfaring til ta riktige valg er lringskurven litt vel bratt. Men ser du etter noe annet enn enkle lp over veien spill og jewels p mobilen din, s kan dette faktisk vre et godt valg. Jeg sjanser p at du vil like det.

 

 

 

 

 

#sponset #spill #metro #mobilspill #gaming

 

Spill er ogs bra p film


Du er sannsynligvis rundt de 40 og pluss om du har minner til Ataris E.T., men slik s alts magasinreklamen for spillet i Frankrike ut. Spillet var foventet bli gigantisk. Filmen om denne pussige utenomjordiske var jo allerede tidenes film. Selv var jeg ikke veldig begeistret, men s var jeg heller ikke i Spielberg sin mlgruppe skulle jeg tro. Filmer tilpasset et amerikansk konservativt familieideal med barn i hoverollen og garantert minst en scene hvor de str sammen med en hund som skakker p hodet er ikke min greie. 

E.T. let's play still bilde :-)

Mine foreldre kjpte ikke inn spillkonsoller til meg og mine brdre, s jeg mtte spille hos venner eller i spillehaller, og de pengene jeg tjente selv p den tiden gikk til helt andre ting enn dyre spillkonsoller. Men jeg husker godt Atari og at jeg var fasinert av alle spillene de ga ut. De var jo i praksis hegemoniet for videospill (som spill het den gangen). Og filmen Atari: Game over om Ataris vekst og fall er et artig tilbakeblikk p denne tiden. Ikke bare fordi det ligger en stor dose nostalgi i historien, men fordi den forteller litt om historien bak spill som underholdning.


Braid

Det er fasinerende se hvordan den tids spillentusiaster er veldig like dagens, ogs utviklerne. Filmen er tilgjengelig p Netflix og forteller ikke bare historien om Atari, men om den stakkars genierklrte spillprogrammereren Howard Scott Warshaw som fikk oppdraget med designe og utvikle spillet som har ftt skylden for delegge alt for Atari. Til tross for sine tidligere bragder er han den dag i dag dessverre mest kjent for ha laget det verste, mest elendige og mest utskjeldte spillet noensinne. Ja i tillegg til ha begravet Atari da. Filmen anbefales.


Super meat boy
En annen film som jeg kan anbefale for de av dere som er litt interessert i spillverden er Indie Game: The Movie. Denne filmen flger tre spill mens de blir utviklet; Fez, Super Meatboy og Braid. Dokumentaristene flger utviklernes kamp (det fles slik) for realisere spillet. Kamp om funding, rettigheter, mot tiden og ikke minst seg selv. Alle spillene har vist seg vre en suksess p hver sin mte, men veien til suksess er ulik og tilnrmingen til hvordan de realiserer sine ideer veldig forskjellig. Filmen forteller p en mte som fr meg til kjenne p empatien og jeg blir rett og slett irritert p mannen bak Fez. Den anbefales p det sterkeste.


Fez

Til sist vil jeg nevnte kongen av spilldokumentarer med den svingende tittelen "The King of Kong" . Denne er ikke tilgjengelig p Netflix, men kan kjpes. Filmen er av typen "Er det mulig!?", og handler om en arbeidsledig familiefar i Seattle som bestemmer seg for bruke tiden han har til rdighet til oppn noe. Mens andre ville tenkt at det kanskje burde vre innenfor noe inntektsbringende, velger denne fyren satse p sl den offisielle rekorden p spillet Donkey Kong. Det skulle han ikke ha gjort. Det viser seg nemlig at han som innehar tittelen verdensmester i dette spillet er av den litt spesielle typen, og miljet rundt ham og Donkey Kong klanen har penbare sekteriske trekk.Tvekampen som oppstr er faktisk en thriller og resultatet er en fantastisk underholdende film om en tronekamp p et s absurd niv at du garantert ikke vil glemme den - ever.


#spill #gaming #film


 

Bortkommen


Flelsen av ha gtt seg bort er en flelse som er i ferd med bli borte, sa Eric Schmidt i Google for mange r siden. Han siktet til utbredelsen av GPS og kartdata i realtid p alles telefoner. Han hadde rett selvsagt. Jeg tar selv opp telefonen nr jeg er i en ny by eller et ukjent tettsted for se presist hvor jeg er og hvor jeg skal. Om apokalypsen skal inntreffe s har jeg liggende et mekanisk kompass og jeg vet hvordan jeg skal bruke det, men det ligger i boden hjemme s apokalypsen br helst ikke skje nr jeg er p tur.


En sjelden gang kommer imidlertid flelsen tilbake, om s for korte yeblikk. I spill derimot kan flelsen vre selve mlet for utviklerne, slik som i NaissanceE. I spillet spiller du Lucy, i frste person. Det starter med at hun lper bort fra noe, et slags abstrakt vesen, men fr du fr se noe mer s faller Lucy ned en sjakt og spillet overleverer til deg styre Lucy videre.

Ingen overveldende episk introdusjonsvideo her alts. Det er rett p, med en bittliten introtutorial som kommer mens du tar dine frste nlende skritt. Selve navnet p spillet kan kanskje gi hint, Naissance er fransk og betyr noe i retningen av fdsel av noe eller noen. En tanke, ide eller et menneske. Hvorfor den ekstra e'en? Aner ikke. Kanskje det betyr noe helt annet. Utvikleren er fransk, s jeg antar det har noe med "opprinnelse" eller noe slikt.



Uansett. Derfra starter en stilig reise. Det er vanskelig, som slike spill skal vre, men ikke uoverkommelig. Stemningen spillet leverer med musikk, ambiencespor og  lys er utrolig gjennomfrt og bra. Spillet tar deg gjennom noen arkitektoniske strukturer som ogs fremstr som om de faktisk er store og - ja nettopp en arkitektur, noe lyssettingen selvsagt er med p illudere. Og som innledningen min forteller s er det lett g seg vill. Jeg er midt i spillet n eller noe slikt og er usikkerp om jeg har gtt meg vill eller ikke. Jeg fler virkelig p en forvirring i dette spillet. Ikke fordi jeg ikke forstr hvordan jeg skal spille det, men fordi det er vanskelig orientere seg. Og monsteret? Vel, det er der ute et sted, tror jeg.

Her kan dere se min frste halvtime i spillet. Det er faktisk den frste. Ikke noe prverunde eller sniktitt p andre videoer fr jeg startet. Dette er ekte frste gjennomspilling. Ja av den frste halvtimen i spillet alts. Nr spillet er ferdig gjennomspilt aner jeg ikke.

For en skuffelse The Witness er



Ok frst m jeg si en ting. Jeg elsker spill som har oppgavelsning i seg. Jeg har skrevet om det p bloggen tidligere, og vil fortsette dele gode opplevelser fra den typen spill fremover. Jeg gikk nok uforvarende inn i The witness med en selvpfrt ide om hva som skulle vente meg, og kan takke meg selv selvsagt for ha gale forventninger.

Problemet med dette spillet er frst og fremst akkurat det. Jeg trodde det skulle vre annerledes. Jeg kunne ikke forestille meg at det var s "flatt" og livlst som det fakisk er. Vel, for slike som meg alts. Husker du de gamle bkene som vi hadde i gamledager som fremdeles ligger rundt p hyttene i det ganske land? De som hadde tall og gter i overskriften? Gjerne "1001 ntter og gter", eller "1111 gter og oppgaver for hele familen" eller noe lignende. Vel, nr jeg spiller The Witness s er det de bkene jeg fr assosiasjoner til. The witness er rett og slett en lang rekke med oppgavebrett. Oppgavene er til tider veldig vanskelige, men det er som regel fordi du ikke har forsttt logikken i hva oppgaven gr ut p. S fort du har forsttt "reglene" for det enkelte brettet s gr det rimelig greit. Men jeg m si rimelig, fordi de endrer reglene underveis - eller snarere tilpasser dem. Spillet er utfordrende alts - ikke misforst.


Brettene er koblet tydelig sammen. Nr du har lst ett brett aktiveres det neste via kabler som viser vei.

Greit nok kan man vel si. Men fryktelig kjedelig.

Oppgavebrettene er innpakket i en tegneserieaktig og gjennomfrt verden, lydsporene er fine ogs, men det er s langt jeg har kunnet oppleve en helt statisk verden man er i. Du kan ikke falle ned en skrent i dette spillet. Du kan ikke en gang hoppe ned fra en hylle for ta en snarvei. Dette er et ekte "korridorspill" hvor du kun beveger deg mellom brettene. I hvilken rekkeflge eller retning du velger gjre oppgavene er noen ganger opp til deg, selvsagt, men det finnes ikke noe "off the beaten track" omrder her. Jeg fler ikke at jeg er med p finne ut av eller utforske noe. Jeg fler jeg lser oppgaver p samme mte som jeg lste matteopppgaver p skolen......


Typisk brett (av den enkle sorten) Jeg str forvrig dnn fast p dette....

Dersom du synes at det er gy bruke mye tid p kun lse en og en oppgave gjennom finne ut av reglene og s tenke logisk basert p dem, s er dette spillet for deg. Men hele spillet kunne likegodt ha vrt lst med en "neste oppgave knapp" etter hvert som brettene foldet seg ut. Det er hyggeligere med fin grafikk selvsagt, og mange oppgaver flger en sekvensiell struktur s vel som en kobling med en 3D-verden. Men i bunn og grunn s mener jeg dette ikke er noe annet enn en erstatning for de gamle oppgavebkene man hadde p hytta. De som hadde ord som "hjernetrim" i overskriften.


Fr du ser denne pningspatioen br du tenke over om du er typen for brettbaserte hjernetrimoppvarer.
#spill #thewitness #gaming

"Give me back my 19 dollars and we may be in peace. You thieves."


Overskriften er hentet fra kommentarfeltet til en bloggpost Geoff Keene i Sandswept la ut i fjor i forbindelse med at de besluttet utsette videre utvikling av The Dead Linger p ubestemt tid. Spillet ble lagt ut p early access litt over to r tidligere. Det er mange slike kommentarer p spill som har startet i early acces p Steam. Jeg har en egen mappe p min steamkonto jeg har gitt navnet "Gravplass" fordi det er behov for begrave noen av spillene p lista. Spillene som er lagt der er early access spill jeg har kjpt enten p steams early access, eller p utviklernes egne frste releaser, som er blitt forlat eller lagt ned. Jeg forventer at flere spill kommer til bli lagt i den mappen.


Alle som kjper et early access alphadefinert spill burde ha en slik mappe. Den vil minne dem om hva de kjper seg inn i. Det er ikke slik at alle start-ups lykkes. Det ville vrt oppsiktsvekkende om spillverden var et unntak. Spillene som legges ut for salg br selvsagt vre fundert i en realistisk plan utviklerne er rustet til flge, men det er s mye som kan skje og som kan g galt at man m regne med litt svinn. Tler man ikke tape nitten dollar om det skulle skje s br de ligge igen p kortet og brukes p et ferdig utviklet spill i stedet.

Selvsagt er det skuffende, men min erfaring s langt er at de fleste som mislykkes er veldig pne p hvorfor og langt p vei legger seg flate for kritikk p grunn av sin egen utilstrekkelighet. Det behver de ikke etter min mening. Det er fordi jeg nsker se utvikling av ideer at jeg backer alpha-releaser. Det kan g fantastisk bra, som i Minecraft, eller det kan g fullstendig t skogen som i The Dead Linger. Det vet man ikke. men jeg heier n uansett p de som har gode ideer og kjper meg inn fordi jeg har lyst til se spillet utvikle seg, og bidra med penger til prosjektet slik at det kan bli en virkelighet.



Ark, Boundless, Life is Feudal, Rust, Savage lands - listen er lang over alphaspill jeg har i biblioteket mitt og de har alle p forskjellige mter gitt meg spillopplevelser. De er ulike former for alpha og pre-alphaspill, med ulike muligheter i sin funding og med hensyn til hvem som str bak. Det er uansett gy flge disse prosjektene og spille dem med de versjonene som legges ut etterhvert som spillet utvikler seg.



Noen spill kommer seg aldri ut av utviklingsstadiet, men ender opp i en evig evolusjon. 7 Days to die har fremdrift hele veien og har levert verdi til oss brukere fra dag en (og leverer fremdeles), mens andre spill sliter fra skanse til skanse og blir drevet lenger og lenger ut mot gravgrden. Starforge er et slikt spill. Utviklerne fremla enorme ambisjoner for et sandbox sci-fi survival og shooterspill parallelt med et spillbart towerdefense-spillmodus. Grafikken fra deres mood boards og de tekniske utlegningene og "visjons-videoene" de to utviklerne la ut i starten var forfrende. Prosjektet ble aldri noe mer enn en skikkelig drlig alpha. Men det er helt greit. Selv Godus var helt greit inntil de ansvarlige nylig la ut et nytt spill basert p det opprinnelige og det var ndvendig si i fra at n er det nok prat. Men pengene vil jeg aldri kreve tilbake som flge av at early access forblir uferdig eller legges ned.


#spill #gaming #earlyaccess

Gems i Steamsalget


Det er Lunar new year salg p Steam og blant spillene som er satt ned er det noen riktige gode tilbud som du br sl til p fordi spillene er veldig bra og tilbudet vesentlig.Jeg har dem alle som dere ser av bildene, s jeg anbefaler dem ut fra egen liking og erfaring.

Et av de er Sid Meyers Civilization V. Denne spillstandarden innen turn based strategispill ruver helt alene i toppen. Det har eksistert siden begynnelsen av 90-tallet, og du kan n f hovedspillet for bare 50,-. Det er det verdt den femtilappen om det s bare er for et par prverunder. Jeg sier sl til, du vil ikke angre. Jeg har mange tusen timer bak meg med dette spillet, og er du ute etter litt vennlig fiendeskap med en kompis s er det lite som kan mle seg med en skikkelig multiplayerkamp i dette spillet. Det tar nemlig fort en dag eller to komme seg i posisjon. Du investerer litt i den tvekampen for si det slik.

Skal du ta opp et av de litt "nygamle" storspillene s er 85,- for Shadow of Mordor et veldig godt kjp. Det blir garantert mindre enn en krone per spilltime om du liker hack and slash i god kombinasjon med stealth. Det spesielt tiltalende med spillet er at motstanderne dine lrer etter ha mtt deg, og at det blir vanskeligere og vanskeligere etter hvert som du taper. Og tape gjr du - garantert. Ved enkelte anledninger vurderer du serist starte helt p nytt for klare komme deg gjennom. Storyen er tynn her, men det er nok av fights og oppdrag til fylle 85 timers spillmoro.



S var det Skyrim da. Trettifemkroner!! Joda, begynner bli et gammelt spill, men jeg har et eget rom i mitt spillhjerte for dette spillet og dette koster alts en pose potetgull. Om du ikke har dette fra fr s anbefaler jeg det p det sterkeste mens du enn kan f noe ut av spillet uten tenke over alderen. Svakheten med spillet er at det ikke er noen multiplayer, men det er ogs den eneste. Det flommer dessuten over av kvalitetmods og utvidelser i Steam Workshop, hvilket gir deg muligheter til eksempelvis f moderne grafikk p spillet.

I spillhjertet er det ogs rom for andre fantastiske spill i en helt annen genre. N som puzzlespill er litt i vinden kan man trygt vurdere sette seg ned og lse umulige floker i The Talos Principle. Det gr ut p bruke ulike kombinasjoner av hjelpemidler for frigjre en fange. Det er ulike vanskelighetsgrader p spillet, men om du spiller dette spillet gjennom uten uttale "dette er helt umulig", s er du flink til undertrykke frustrasjon. 67,50 for mte din mentale begrensning i en endels rekke av hplse puzzles? Jeg vil kalle det et rverkjp.

Og til sist et annet rverkjp for en snau femtilapp. Banished. Banished er vanskelig, veldig vanskelig. Men lykkes du i mestre dette spillet s har du "rundet det". Det gr fint spille mer etter det, men jeg m innrmme at jeg har lst opp 58 prosent av presentasjonene og vet ikke om jeg klarer ta flere. Liker du en utfordring, s er dette spillet for deg.

Har du noen spill du mener er eksepsjonelt gode i det pgende salget s del det gjerne. Jeg er i hvert fall interessert i "gjemte perler". Salget er over p fredag :-)




Vakkert fra Skywind

Dette er kanskje litt nerdete, men jeg er blitt litt interessert i dette non-profit community prosjektet som tar for seg f Morrowind over p Creation engine. Skywind som prosjektet heter ble startet p i 2012, og var en periode pen for nedlasting men etter at prosjektet gikk fra bare vre ambisist til bli ekstremt omfattende ble det tatt ned. Prosjektet er langt p vei en fullstendig remake av Morrowind, med tilhrende utvidelser, og om det lykkes bli ferdig noen gang s skal jeg garantert prve det ut.

Det har vrt litt stille fra prosjektet, men denne uken slapp de en video hvor de viser frem noe av det ferdige arbeidet sitt. De vil ikke ut med en releasedato enn, s jeg antar det er lenge til vi kan forvente f laste ned noe, men det er moro se hva de har laget til n.

Dette prosjektet er tegn p noe strre og mer enn sin egen tyngdekraft. Lykkes dette og lignende prosjekter er det etter min mening et tegn p en mod-utvikling der man gr fra sm forbedringsmods, skins og funskjoner, til videreutvikle fullgode selvstendige spillopplevelser i et univers som er tilrettelagt av alt fra profesjonelle store spillutviklingsselskaper som Bethesda til amatrgrupper og enkeltstende forfattere/spillutviklere. Fremtiden ser lys og fin ut.

#spill #gaming #skywind #theelderscrolls

Say what!? Godus wars?

Peter Molyneux, hva skal man si. Mannen er god til prate for seg, og har udiskutabelt en flott historisk meritliste vise til. Men nr jeg n leser at han lanserer et nytt spill p Steam early access ringer alle varselsbjeller hos meg, fordi han ogs har en imponerende merittliste over utvise stor vilje og liten evne nr det kommer til spillutvikling. Nr det i tillegg er en variant av spillet Godus som blir "re-lansert" begynner sirenene ule.

Godus, som skulle vre det store nye spillet, ble solgt inn - nei oversolgt inn - med ambisjoner som fikk meg og andre til tenke at, jo, kanskje det blir noe denne gangen. Jeg er gammel nok til ha spilt Populous og fikk faktisk troen p denne karen igjen nr han lanserte frste versjon av Godus i early access. Han "fant opp" genren i sin tid og proklamerte at Godus n skulle bli det spillet han alltid hadde nsket seg. Dette skulle bli det ultimate gudespillet, kunne han fortelle. Men hvilken skuffelse ble ikke Godus.


Til tross for forsinkelser og kontinuerlig underleveranse til oss som hadde kjpt spillet, ga ikke mannen seg. Han fortsatte snakke om hvor fantastsisk dette ville bli, og ikke minst om alle de tingene de arbeidet med. Noe av det kan selvsagt ha vrt sant, men ikke alt. Mesteparten av det han pratet om m ha vrt kun det - prat og overdrivelser, lovnader og forhold han m ha visst han ikke kunne levere p.

Spillet har vrt en eneste stor demo, og det varte ikke lenge fr mannen begynte snakke om at det nye n var at alt skulle vre free to play (du betaler p steam, men det finnes en freemium p mobil). Og lenge fr Godus var i nrheten av vre et skikkelig spill begynner han snakke om alle utvidelsene som ligger i de ambisise planene han har for spillet. Han har beveget seg videre til utvidelsene lenge fr han i det hele tatt har levert p hovedspillet. Det er forsvidt greit nok s lenge han ikke har tatt seg betalt for spillet, men det har han alts denne gangen. S der str vi som har betalt og ser at mannen hele tiden er p det neste, mens han bortforklarer og vil snakke lite eller ingenting om det som faktisk er laget og tilgjengelig for oss i dag.


Jeg og andre ga ham til slutt opp. Godus gikk i btta for spill som aldri blir noe av, og til slutt ble mistanken bekreftet av mannen selv. Godus-prosjektet blir lagt ned og Molyneux innrmmer at han ikke klarte levere. Ingen overraskelse, skuffelsen er allerede tatt for min del p det tidspunktet. Det var uansett et early access hvor man m regne med svinn.

Men s dukker dette nye spillet opp da. Og til overml er det intet mindre enn en av de annonserte fremtidige utvidelsesdelene av Godus. men n alts lansert som et helt nytt spill og p toppen av det i early access.....!? Etter s mange r burde dette vre lansert som et ferdig spill. Det stinker spr du meg.

Styr unna er min anbefaling. Dette spillet vil mest sannsynlig aldri bli hva det er lovet, og lanseres igjen mest sannsynlig som uferdig fordi utviklerne vet at det aldri vil bli ferdig. Nedenstende bilde tatt fra Godus - ikke Godus wars. Det taler for seg selv.



#spill #gaming #Godus

42 timer



Jeg skulle bare en kort tur innom Diamond City og levere fra meg et egg. Ikke et hvilket som helst egg kan jeg fortelle, men det er en annen historie. Kostet meg litt f tak i det, for si det p en annen mte. Nr jeg var ferdig med det og mottatt min belnning, s tenkte jeg stikke innom og hjelpe litt ved en politistasjon p veien. Et gammel quest som jeg plukket opp frste dagen jeg var i Common Wealth. Sikkert et enkelt et siden jeg fikk det s tidlig i spillet, tenkte jeg.

Vel, helt enkelt var det ikke, men dette spillet er jo bra nettopp fordi du m jobbe litt. For komme dit m jeg over en bro som er befestet av en gjeng hardhauser som har mer granater og cocktails enn det jeg har i hvert fall. Det blir en veldig lang og intens kamp fr jeg og min ledsager til slutt kan fortsette til det lille questet ved politistasjonen. Artig er det selvsagt, og vi dro videre med en solid gevinst i ammunisjonsbeholdningen og flelse av mestring.


(denne krabben har ingenting med hardhausene gjre, men den var vrien den ogs fr den s slik ut)

Endelig fremme gr vi rett inn i et kaos som nesten tar livet av meg igjen. De vi skal hjelpe har powersuits og str den av rimelig greit, s hva de skal ha meg til er ikke penbart. Men jeg tmmer det jeg har av haglepatroner (jepp nrkamp det her) og klarer svidt unng dden fr det hele er ferdig. Puh. N er jeg selvsagt langt inne i spillingen. Det som startet med ta en "kort tur innom" er blitt til god stemning og klar for mer. S nr jeg blir invitert til hjelpe teamet som jeg akkurat har "reddet" med min utmerkede hndtering av combat hagle og 10 mm pistol i kombinasjon, med en annen sak s er jeg all in.Skal bare fylle opp litt fra lageret til stasjonen fr vi gr videre. Og det er da det skjer.

*Poff*

Spillet slukner. Ikke noe frys eller lag eller andre symptomer p at noe er i ferd med skje. Nei, lyset bare skrus av. Det er jo passe irriterende, men det som s skjer er verre. Nr jeg forsker starte opp spillet igjen s vil det ikke starte. Det gr i oppstartsloop... korrupte filer eller noe slikt. Feil i synkroniseringen. Jeg sjekker filene selvsagt. Sikkerhetskopierer lokal brukmappe for spillet og sjekker integriteten p spillet via steammenyen. Det tar sin tid. Men heller ikke det hjelper. Riktignok oppfrer spillet seg som om det er frste gang du starter det opp, men jeg kom ikke lenger enn til frste vindu.

42 timer spill ned i et tomt krasjhull? M jeg starte alt p nytt? Man skulle tro at det ikke skal engasjere meg s mye, men akkurat n - nr jeg skriver dette - s er jeg litt engasjert. Jeg har slettet lokalt innhold og spillet laster seg ned igjen for en "clean install" igjen. Jeg m f en avklaring fr jeg tar kvelden. Og i det jeg skriver dette s er alt ferdig innstallert igjen. En kjapp kopiering av gamle saves, og s er det hpe p det beste. Skjermbildet nedenfor taler ikke helt for seg selv, men det gikk alts bra. Bortsett fra innstillingene mine s var det bare fortsett som fr. Lvl 19 klar for sl flge for nye eventyr. Blir bra.



#spill #Fallout4 #gaming #krasj

Anno 1970... For en utvikling!

Jeg har faktisk spilt de aller fleste av spillene i denne videoen og m vel definere meg selv som en gammel gamer skulle jeg tro. Uavhengig av det s er det litt av en utvikling som har skjedd siden 1970. Det gikk sakte i starten, men fremskrittene opplevdes som slende nr de kom. De senere rene s har utviklingen vrt eksplosiv, og snart er det vel VR i 4K som blir det neste store skiftet i spillutviklingen.

Fremtiden ser ogs bra ut forvrig. Videoene i denne listen er sikkert optimalisert til det ytterste av demonstrasjonsgrunner. Men lovnaden i hva vi har i vente av realisme i neste generasjon spill er likevel nok til gi meg hakeslipp. Det er selvsagt spillets grunnstruktur, mekanisme og historie som avgjr om det blir et bra spill, ikke grafikken. Det hjelper ikke om spillet ser fantastisk ut, om det ikke er noe morsomt spille det. Men om alt annet er bra s er grafikken med p gjre spillet fra bra til fantastisk.






Er spill uten en hensikt, spill?


H
va om spillet du akkurat har kjpt deg viser seg ikke ha noen klar hensikt? Ingen skills du skal utvikle, ingen oppdrag. Kanskje ikke en gang en historie eller interaksjon. Har du ftt deg et spill, eller er det bare tull og du fler deg lurt? Vel, sannsynligvis s fler du deg ikke lurt dersom du har kjpt deg et spill som The Stanley Parable ellerProteus der mlet er vanskelig identifisere med en gang. Da vet du sikkert nyaktig hva du har begitt deg ut p.


I The Stanley Parable er det en fantastisk fortellerstemme (Kevan Brighting) som drar deg stadig dypere ned i frustrasjonen men uten gi deg noe som helst hint om hvem hva hvor i spillet. Spillet handler om avslutninger, men det er likevel ikke formlet med spillet. Formlet er vre en del a historien. Proteus er enda mer subtil i sin hensikt. der er det bare bevegelsene dine i en ambient verden som tilsynelatende er spillet. Og det er det som er hensikten. Det er nr sagt ingen interaksjon med elementer i spillet. Du skal bare utforske, "sanse" og oppleve.



Jeg liker slike spill. Jeg liker dem fordi de overrasker, og fordi de ofte lykkes med de er laget for, nemlig gi deg som spiller en veldig planlagt, tydelig opplevelse. De gode er som regel veldig gjennomarbeidet, og mange av dem har et helt eget visuelt og lydmessig uttrykk.

The Stanley parable ble overraskende vellykket, og det tror jeg henger sammen med den fantastiske prestasjonen til skuespilleren Brighting og tekstforfatningen som er helt p hyde med fortelleren i Portal 2. Spillet havnet til og med i Netflix sin House of cards, hvor Herr Underwood selv spiller spillet og vi kan nikke gjenkjennende til hans frustrasjon. Men det handler alts ikke om noe spesielt ut over den absurde historien du tvinges gjennom i et slags repetetivt helvete. Spillet er designet av Davey Wreden, som senere har gitt oss The beginners guide , en absurd reise gjennom en spilldesigners ulike ideer og mer eller mindre ferdige spill.

Min mening er selvsagt at denne typen spill kvalifiserer som spill under gaming-kategorien. Jeg tror til og med at vi bare har sett starten p spill av denne typen som ikke handler om annet enn invitere deg inn i en mer eller mindre interaktiv opplevelse hvor hensikten ikke er noe mer enn akkurat det, gi deg en underholdende, tankevekkende, morsom, frutstrerende ....... ok dere forstr hva jeg mener.

Om du har lyst til teste et slikt type spill kan du sjekke ut gratisspillet Dr. Langeskov, The Tiger and The Terribly Cursed Emerald: A Whirlwind Heist . Jepp, tpelig langt navn, men jeg kan love dere en ganske tplig og morsom opplevelse ogs. Kos dere!



Er Skyrim tidenes spill?


Bethesda, spillselskapet som utvikler Elder scrolls spillene, er store. De str bak en rekke fantastiske spill og ser ikke ut til miste grepet. Sist ut fra deres katalog p min Steam-konto var Fallout 4. Spillet fikk stende applaus av mange, men ogs knusende kritikk av et ikke ubetydelig mindretall, nr det ble lansert i fjor. S jeg ventet litt. Jeg var dessuten midt i gjennomfringen av The Witcher Wild hunt, s sjansene for ha tid til noe annet p spillfronten var uansett sm.

Nok om det. Jeg endte opp med kjpe meg Fallout 4 n p nyret. Jeg mtte jo ha dette spillet. Jeg hadde ftt med meg at de brukte Creation Engine som ble brukt p The Elder scrolls V: Skyrim, men viktigst noen av de samme nkkelpersonene til lage det deriblant Todd Howard som var utviklingsansvarlig. Etter min mening s har ingen spill etter Skyrim klart n opp til spillopplevelsen dette spillet ga, s forventningene mine var lagt bare ved denne forhndskunnskapen.

Jeg har i skrivende stund kommet til lvl 17 i Fallout 4. Det er ikke veldig langt, kun 36 timer inn i spillet. Jeg har klart etablere meg litt, ftt p plass noen f setlements i nord og gjennomfrt deler av hovedquestet. Det er hittil kun ti prosent av tiden jeg har lagt ned i Skyrim siden det ble lansert i november 2011, s det er rettferdig si at jeg har spillet foran meg, mer enn bak. Men jeg vil likevel dele min frste opplevelse av spillet da den er distinkt lik Skyrim.


Forventningene mine var at det skulle vre like bra som Skyrim, forhpentligvis bedre. Men at det skulle vre s likt som Skyrim var jeg ikke forberedt p. Mange vil kanskje si seg uenig, siden Fallout ikke er en fantasy-verden av typen med troll, drager og magi som Skyrim, og ikke minst har langt mer fokus p moderne/ sci-fi vpen enn hva som passer seg i et spill hvor du brer rustning og langsverd mens du rir p hest og redder verden. Men jeg vil likevel pst at opplevelsen er lik.

Det er spillmekanismen, mten spillet er lagt opp p som gjr det s likt. En av de beste tingene med spillet er eksempelvis at du kun fr en indikator p hvor du skal. Ikke en barnehagetilpasset sti som leder deg nyaktig til den plassen som er mlet. I praksis er mange spill lagt opp slik at du egentlig bare lper en ferdig merket lype, eller lyper med ulike farger som indikerer ulike oppdrag, og tar deg av de ulike oppdragene mens du lper. Lite overlates til fantasien, egentlig. I Skyrim er en indikator faktisk kun det. En indikasjon p hvor stedet du skal til befinner seg. Du m lete litt, og det sier seg ikke selv at du er p rett plass selv om pila str og dirrer der du befinner deg p kartet. Videre er det ingen "augmented bruksanvisning" som legges foran deg nr du str midt i et situasjon du vet du m videre i - eller du vet at du har kommet til rett sted. Det kan vre at du skal finne veien ut, lete etter en gem eller artifact, lse et puzzle gjre noe som ikke er klarlagt for deg. Du m finne ut av det selv, eller g p nettet og f hjelp av noen som forklarer deg hvordan du gjr det. Det er befriende, og det er utfordrende. Skyrim var dessuten passe irriterende nr den du skulle ha tak i ikke var der han eller hun burde vre. Hvor de var mtte fuglene vite, resultatet var at du lette litt eller ventet. (trykk T og vent). AI'ene beveget seg ogs rundt og snakket med deg og hverandre, og gikk ikke ndvendigvis rundt i sirkel p samme plassen som om de bare sto og ventet p deg.


Slik er det ogs i Fallout. Og n kanskje enda bedre. Likeledes mte du m legge opp en plan for gjennomfre et oppdrag, et angrep eller lignende. Det er ikke ett svar, det er mange. Og hva du gjr fr betydning for hvordan resten av oppdraget lses. Du kan til og med gjre feil, slik jeg gjorde da jeg begynte skyte ls p en viktig rollefgur i hovedhistorien som selvsagt dermed gikk til angrep p meg. Figuren var umulig sl, og det tok meg litt tid til forst at jeg n hadde to valg; la det som hadde skjedd skje og dermed stoppe oppdraget (i det minste fra den inngangen i historien), eller hente opp en av de mange auto-lagringene spillet legger opp for deg og begynne p nytt. Jeg valgte det siste. Uansett, lse ting i Fallout 4 minner veldig mye om Skyrim-mten gjre det p.

Det gjelder ogs vrig interaksjon og navigasjon i spillets struktur og menyer. Det er ikke s morsomt skrive eller lese om, s det lar jeg vre til en annen post. Men det var en god "gjensynsflelse" jeg fikk nr jeg dro igang Fallout 4.

Jeg vil derfor pst at Skyrim er tidenes beste frsteperson RPG-spill - s langt. Fallout er ogs bra og gjr mange ting som ikke Skyrim kan by p, men siden historien er mer "gripende" i Skyrim og tilsynelatende fundamentet for mten spillopplevelsen er bygget og regissert p i Fallout ble lagt i Skyrim, s faller det ned p det. Og siden du kanskje da vil sprre hvorfor jeg da ikke bare fortsetter spille Skyrim i stedet? S er svaret at jo, jeg har faktisk logget meg p Skyrim igjen og spilt noen timer denne helgen. Inspirert av Fallout 4. Men mens det er lite jeg har igjen gjre i Skyrim n, s er det forhpentligvis hundrevis av timer i Fallout spille.

Enig?