hits

februar 2016

Death is not the end



Vold er et kjent element i spill. Vold med dden til flge er ofte til og med en av hoveingrediensene nr det settes opp "shooterspill" men ogs i andre typer spill er dden en viktig faktor i form av noe du skal unng, det vre seg om det er det uskyldige og hylerisk morsomme Little big planet, simuleringsspill som SIMS eller massive online multiplayerspill som Elder scrolls online.

Jeg tenker ikke s mye over dette men her om dagen kom jeg over en pussig podcastserie med navnet "PlayDead" med verten Gabby DaRienzo som selv er spilldesigner. kalle det en serie er kanskje litt overdrevet da det eksisterer kun to episoder s langt, men jeg har hrt begge og skal garantert lytte meg inn p de kommende - om det kommer noen. Jeg bruker forvrig Pocket Casts for lytte til podcasts p mobilen, men finner ikke noen annen lenke til podcasten p the world wide web enn iTunes store. 

Det er egentlig rart dette med hvordan dden fremstr som s sentral i ulike spill, og hvordan enkelte spill gir deg valg som fr konsekvenser for andres liv. Ofte er jo ikke dden slutten - man spawner igjen i de aller fleste spillene eller kan starte p nytt. Det gjr ofte ikke karakterene i spillene da. Med fare for spoile noe for noen s er det faktisk ditt valg om "baronen" skal leve videre eller beg selvmord i det siste The Witcher (min baron tok selvmord). I den senere tid er det ogs spill som leker med konseptet p at du kun kan spille spillet en gang, og det er til karakteren din dr. Jeg har imidlertid ikke sett noen vellykkede slike til n.

En annen ting er spillopplevelsen rundt selve ddsyeblikkene, eller nysgjerrigheten for at man kan d dersom man gjr dette, eller dette, eller dette. Eller rett og slett underholdningen det er ta livet av seg selv i forskjellige sammenhenger, eller at spillet kommer med morsomme kommentarer nr en av spillerne i et multiplayerspill gr bort, detter i lava og tar kvelden og slikt. Moro er det.

Podcasten diskuterer slike ting. Spillutviklernes egne forhold til dden er i fokus og hvordan dette pvirker deres spilldesign. Det ene spillet som blir diskutert gir deg tre hovedvalg og m spilles over 18 faktiske real life dager. Handlingen i spillet som visstnok er et mobilspill er lagt til en forvisning til mnen. Du er den forviste. Mens du er der finner du som spiller ut at du kan bestemme deg for beskytte jorda og dets befolkning, men du har ogs makten til delegge den og utrydde alt liv. Det er dog et tredje alternativ og det er at du kan la din karakter beg selvmord. Interessant. 

At det er et spesielt morsomt spill tror jeg ikke, men det er nok et spill som fr en til tenke litt. Spesielt nr det gr over atten dager.

Uansett, dette er en smal podcast men slikt liker jeg. Det er kanskje ogs en fin opptakt til Darksouls III - et spill som mildt sagt har en hangup p dden.

Maleriet av rytteren p den magre hesten er forresten av den polske maleren Zdzisław Beksiński. Flink fyr.

#spill #gaming #podcast #playdead

Anmeldelse: Metro 2033 Wars mobilversjon

Sponset av Oneplay


La meg med en gang starte med understreke at jeg ikke er en stor mobilgamer, det er PC som er min plattform. Men det hender at jeg tester ut et spill i ny og ne, og siden jeg synes Metrospillene er blant de bedre innen sin genre valgte jeg takke ja til en prverunde og vurdering av spillet nr Oneplay delte ut en testbruker. Jeg har alts ikke betalt noe for spillet, om du skulle lure. Men ville jeg ha betalt? Ja, faktisk er dette slettes ikke verst, og Oneplaymetoden er en fin mte skaffe seg tilgang til denne typen spill synes jeg, bare man tar seg bryet med den litt omstendelige registreringen.

Nok om det. Jeg er som sagt veldig begeistret for Metro-spillene for PC og tenkte at denne mobilvarianten var super teste p mine reiser p T-banen i Oslo. S jeg lot kindle'en ligge i veska i bytte mot litt action p mobilen. For de av dere som ikke kjenner spillene s baserer de seg p den russiske forfatteren Dmitry Glukhovsky sine bker. Uten g for mye i detalj s ligger handlingen til Moskva og dens bermte undergrunnsbanenettverk i en fremtid som er rimelig dyster og dysfunksjonell.


Mobilspillet er tro til historien og gir deg en kort innfring i forholdene du str oppe i. Det er en fientlig verden du kommer inn i, dominert av en rekke ulike fraksjoner som er i full ideologisk og konvensjonell krig mot hverandre. Her har du fasister, kommunister, liberalere, republikanere osv osv - ingen spesielt bedre enn andre, men noen penbart farlige og totalitre. Verden, eller i hvert fall den kjente delen, er rammet av en atomkatastrofe og menneskene er tvunget ned i tunnelsystemet og underjordiske konstruksjoner. P overflaten er det skadelig atmosfre og radioaktivit med en rekke uhyggelige mutanter og monstre som herjer. I metrosystemet er det ikke spesielt tryggere, men du har omrder som er sikret og hvor du kan bevege deg fritt. Men menneskene kan vise seg vre en like stor trussel som monstrene. Ingen overraskelse der alts.


Jeg anbefaler deg starte med tutorialen som tar deg gjennom mange av de grunnleggende delene av spillet. Det er nemlig ikke s oversiktlig g rett p. Din frste oppgave er etabelere en fast base med en liten gruppe mennesker, eller squad, du har med deg. Fr du fr gjort det m du forst hvordan du beveger deg i spillet og p kartet og hvordan oppdragene fungerer. Tutorialen er en fin start, den forklarer mye men langt fra alt.

Spillet er skalt turbasert, og du gr rett i kamp mot mutante rotter (les digre). Kampmekanikken er gjenkjennelig fra andre turbaserte spill men det frste som slr meg er at 3D grafikken og animasjonene er veldig bra (jeg spiller p en android Samsung galaxy S5) til vre p mobil. Du har ikke s mange valgmuligheter i starten, kun ett vpen per karakter og en healereffekt - jepp du har med en medic som healer. Jeg vinner selvsagt. 

Den rolige starten er litt takknemlig for en lite erfaren mobilgamer som meg. Jeg gr straks i gang med  utforske nye oppdrag og hva jeg skal bygge p min frste base. Det sier seg ikke helt selv hva jeg br gjre og det savner jeg litt i tutorialen, men jeg foretar noen valg og gr inn i tunnelene for rense dem for utyske og annet rl samtidig som jeg har de frste oppdragene i tankene.



Kampene jeg m gjennom renner inn i jevn strm. Mens jeg "kjemper" meg frem mot mutantbiller, bikjer og banditter levler karakterene mine og fr nye vpen og muligheter. Jeg kapper land og etablerer flere utkikksposter p stasjonene og fr stadig nye oppdrag og ny unformasjon lagt til. Jeg fr inn litt av spillets valuta, som er sopp og ammunisjon, og bruker den flittig. Streifere tilsutter seg gruppen min og det ser ganske greit ut.

Det gr fort - ikke spillingen alts, men all informasjonen og oppdragene som legges inn. Jeg fler en viss grad av informasjon overload og tenker mitt om manglende veiledning. Det delegger litt for spillopplevelsen der jeg str p en sinnsykt fullstappa t-bane med gamingheadset og mobil. Mens jeg forsker f oversikt over det hele, forstr jeg ogs at jeg m passe meg for mine valg. Dr en karakter s er den visst dd, her er ingenting gratis og ikke noe respawn. Mine strategiske valg betyr noe med andre ord, og det er i grunnen en fin ting. Men jeg taper jo nr det smeller skikkelig, og det gjr det ganske tidlig i spillet.

Jeg kan velge venner blant fraksjonene og jeg kan rekruttere soldater og ingenirer til squadene min. Jeg kan utvikle karakterene og jeg kan velge veier jeg vil g p kartet. Basene mine bygges opp med ulike effekter og funksjoner som forrd, telt, vaktpost osv. Historien og dialogen derimot. Vel, fremdriften p den er rett frem og gir meg ikke noen faktiske valg synes jeg. Jeg fr servert historien suksessivt, og spiller med.



Spillet m spilles noen ganger fr du fr en viss kontroll synes jeg, men jeg liker jo slikt. Frsteinntrykket kan imidlertid vre litt pholdent. I hvert fall var det mitt. Jeg fler jeg fr skikkelig juling men forstr ikke helt hva jeg skal gjre for unng det. Det fles litt frustrerende spille et strategibasert spill uten forst mulige konsekvenser av mine valg fr de skjer og det er for sent. Det blir litt famle i blinde og erfare underveis. Kanskje det bare er formatet som forvirrer meg, men jeg mistenker at spillutviklernes ambisjoner er veldig hye, og at de vil tilsvarende mye "p en gang" ovenfor meg.  At det kun finnes et russisk (eller er det ukrainsk?) lydspor gjr det ikke bedre. Tekstsprket har jeg valgt skal vre p engelsk selvsagt, men det er likevel litt pussig spille nr all tale er p et sprk jeg ikke forstr et kvekk av selv om jeg antar at jeg bare gr glipp av banning og effektsetninger. 

Oppsummert er det imidlertid et bra spill til tross for at jeg ikke kan velge vanskelighetsgrader og sliter med forst hva slags strategi jeg skal legge. Det er ikke i nrheten av levere PC-spillopplevelsen av Metro. Spillere av PC-spillet vil nok oppleve at mobilversjonen er litt vel enkel. Men til vre et mobilspill som skal spilles mens man er i transit s synes jeg dette er helt ok underholdning. Jeg forsker ikke tenke noe p PC-versjonen og heller se p dette som et isolert spill, og det fungerer. Jeg kan fort se for meg at flyturen blir litt kortere med dette p mobilen.

Jeg skal spille mer. Selv om det er en "spill og lr" a la hopp og svm s har jeg bestemt meg for at jeg skal klare runde dette. Og det er den beslutningen som forteller meg at spillutviklerne har fanget min interesse og som gjr at jeg gir spillet en relativt hy score. Jeg liker ikke terningkast, men m jeg s blir det en firer. Grafikk og spillets grunnstruktur er veldig bra, men det er tilretteleggingen for meg som spiller som trekker ned. S lenge jeg m prve og feile spass mye for f tilstrekkelig erfaring til ta riktige valg er lringskurven litt vel bratt. Men ser du etter noe annet enn enkle lp over veien spill og jewels p mobilen din, s kan dette faktisk vre et godt valg. Jeg sjanser p at du vil like det.

 

 

 

 

 

#sponset #spill #metro #mobilspill #gaming

 

Spill er ogs bra p film


Du er sannsynligvis rundt de 40 og pluss om du har minner til Ataris E.T., men slik s alts magasinreklamen for spillet i Frankrike ut. Spillet var foventet bli gigantisk. Filmen om denne pussige utenomjordiske var jo allerede tidenes film. Selv var jeg ikke veldig begeistret, men s var jeg heller ikke i Spielberg sin mlgruppe skulle jeg tro. Filmer tilpasset et amerikansk konservativt familieideal med barn i hoverollen og garantert minst en scene hvor de str sammen med en hund som skakker p hodet er ikke min greie. 

E.T. let's play still bilde :-)

Mine foreldre kjpte ikke inn spillkonsoller til meg og mine brdre, s jeg mtte spille hos venner eller i spillehaller, og de pengene jeg tjente selv p den tiden gikk til helt andre ting enn dyre spillkonsoller. Men jeg husker godt Atari og at jeg var fasinert av alle spillene de ga ut. De var jo i praksis hegemoniet for videospill (som spill het den gangen). Og filmen Atari: Game over om Ataris vekst og fall er et artig tilbakeblikk p denne tiden. Ikke bare fordi det ligger en stor dose nostalgi i historien, men fordi den forteller litt om historien bak spill som underholdning.


Braid

Det er fasinerende se hvordan den tids spillentusiaster er veldig like dagens, ogs utviklerne. Filmen er tilgjengelig p Netflix og forteller ikke bare historien om Atari, men om den stakkars genierklrte spillprogrammereren Howard Scott Warshaw som fikk oppdraget med designe og utvikle spillet som har ftt skylden for delegge alt for Atari. Til tross for sine tidligere bragder er han den dag i dag dessverre mest kjent for ha laget det verste, mest elendige og mest utskjeldte spillet noensinne. Ja i tillegg til ha begravet Atari da. Filmen anbefales.


Super meat boy
En annen film som jeg kan anbefale for de av dere som er litt interessert i spillverden er Indie Game: The Movie. Denne filmen flger tre spill mens de blir utviklet; Fez, Super Meatboy og Braid. Dokumentaristene flger utviklernes kamp (det fles slik) for realisere spillet. Kamp om funding, rettigheter, mot tiden og ikke minst seg selv. Alle spillene har vist seg vre en suksess p hver sin mte, men veien til suksess er ulik og tilnrmingen til hvordan de realiserer sine ideer veldig forskjellig. Filmen forteller p en mte som fr meg til kjenne p empatien og jeg blir rett og slett irritert p mannen bak Fez. Den anbefales p det sterkeste.


Fez

Til sist vil jeg nevnte kongen av spilldokumentarer med den svingende tittelen "The King of Kong" . Denne er ikke tilgjengelig p Netflix, men kan kjpes. Filmen er av typen "Er det mulig!?", og handler om en arbeidsledig familiefar i Seattle som bestemmer seg for bruke tiden han har til rdighet til oppn noe. Mens andre ville tenkt at det kanskje burde vre innenfor noe inntektsbringende, velger denne fyren satse p sl den offisielle rekorden p spillet Donkey Kong. Det skulle han ikke ha gjort. Det viser seg nemlig at han som innehar tittelen verdensmester i dette spillet er av den litt spesielle typen, og miljet rundt ham og Donkey Kong klanen har penbare sekteriske trekk.Tvekampen som oppstr er faktisk en thriller og resultatet er en fantastisk underholdende film om en tronekamp p et s absurd niv at du garantert ikke vil glemme den - ever.


#spill #gaming #film


 

Bortkommen


Flelsen av ha gtt seg bort er en flelse som er i ferd med bli borte, sa Eric Schmidt i Google for mange r siden. Han siktet til utbredelsen av GPS og kartdata i realtid p alles telefoner. Han hadde rett selvsagt. Jeg tar selv opp telefonen nr jeg er i en ny by eller et ukjent tettsted for se presist hvor jeg er og hvor jeg skal. Om apokalypsen skal inntreffe s har jeg liggende et mekanisk kompass og jeg vet hvordan jeg skal bruke det, men det ligger i boden hjemme s apokalypsen br helst ikke skje nr jeg er p tur.


En sjelden gang kommer imidlertid flelsen tilbake, om s for korte yeblikk. I spill derimot kan flelsen vre selve mlet for utviklerne, slik som i NaissanceE. I spillet spiller du Lucy, i frste person. Det starter med at hun lper bort fra noe, et slags abstrakt vesen, men fr du fr se noe mer s faller Lucy ned en sjakt og spillet overleverer til deg styre Lucy videre.

Ingen overveldende episk introdusjonsvideo her alts. Det er rett p, med en bittliten introtutorial som kommer mens du tar dine frste nlende skritt. Selve navnet p spillet kan kanskje gi hint, Naissance er fransk og betyr noe i retningen av fdsel av noe eller noen. En tanke, ide eller et menneske. Hvorfor den ekstra e'en? Aner ikke. Kanskje det betyr noe helt annet. Utvikleren er fransk, s jeg antar det har noe med "opprinnelse" eller noe slikt.



Uansett. Derfra starter en stilig reise. Det er vanskelig, som slike spill skal vre, men ikke uoverkommelig. Stemningen spillet leverer med musikk, ambiencespor og  lys er utrolig gjennomfrt og bra. Spillet tar deg gjennom noen arkitektoniske strukturer som ogs fremstr som om de faktisk er store og - ja nettopp en arkitektur, noe lyssettingen selvsagt er med p illudere. Og som innledningen min forteller s er det lett g seg vill. Jeg er midt i spillet n eller noe slikt og er usikkerp om jeg har gtt meg vill eller ikke. Jeg fler virkelig p en forvirring i dette spillet. Ikke fordi jeg ikke forstr hvordan jeg skal spille det, men fordi det er vanskelig orientere seg. Og monsteret? Vel, det er der ute et sted, tror jeg.

Her kan dere se min frste halvtime i spillet. Det er faktisk den frste. Ikke noe prverunde eller sniktitt p andre videoer fr jeg startet. Dette er ekte frste gjennomspilling. Ja av den frste halvtimen i spillet alts. Nr spillet er ferdig gjennomspilt aner jeg ikke.

For en skuffelse The Witness er



Ok frst m jeg si en ting. Jeg elsker spill som har oppgavelsning i seg. Jeg har skrevet om det p bloggen tidligere, og vil fortsette dele gode opplevelser fra den typen spill fremover. Jeg gikk nok uforvarende inn i The witness med en selvpfrt ide om hva som skulle vente meg, og kan takke meg selv selvsagt for ha gale forventninger.

Problemet med dette spillet er frst og fremst akkurat det. Jeg trodde det skulle vre annerledes. Jeg kunne ikke forestille meg at det var s "flatt" og livlst som det fakisk er. Vel, for slike som meg alts. Husker du de gamle bkene som vi hadde i gamledager som fremdeles ligger rundt p hyttene i det ganske land? De som hadde tall og gter i overskriften? Gjerne "1001 ntter og gter", eller "1111 gter og oppgaver for hele familen" eller noe lignende. Vel, nr jeg spiller The Witness s er det de bkene jeg fr assosiasjoner til. The witness er rett og slett en lang rekke med oppgavebrett. Oppgavene er til tider veldig vanskelige, men det er som regel fordi du ikke har forsttt logikken i hva oppgaven gr ut p. S fort du har forsttt "reglene" for det enkelte brettet s gr det rimelig greit. Men jeg m si rimelig, fordi de endrer reglene underveis - eller snarere tilpasser dem. Spillet er utfordrende alts - ikke misforst.


Brettene er koblet tydelig sammen. Nr du har lst ett brett aktiveres det neste via kabler som viser vei.

Greit nok kan man vel si. Men fryktelig kjedelig.

Oppgavebrettene er innpakket i en tegneserieaktig og gjennomfrt verden, lydsporene er fine ogs, men det er s langt jeg har kunnet oppleve en helt statisk verden man er i. Du kan ikke falle ned en skrent i dette spillet. Du kan ikke en gang hoppe ned fra en hylle for ta en snarvei. Dette er et ekte "korridorspill" hvor du kun beveger deg mellom brettene. I hvilken rekkeflge eller retning du velger gjre oppgavene er noen ganger opp til deg, selvsagt, men det finnes ikke noe "off the beaten track" omrder her. Jeg fler ikke at jeg er med p finne ut av eller utforske noe. Jeg fler jeg lser oppgaver p samme mte som jeg lste matteopppgaver p skolen......


Typisk brett (av den enkle sorten) Jeg str forvrig dnn fast p dette....

Dersom du synes at det er gy bruke mye tid p kun lse en og en oppgave gjennom finne ut av reglene og s tenke logisk basert p dem, s er dette spillet for deg. Men hele spillet kunne likegodt ha vrt lst med en "neste oppgave knapp" etter hvert som brettene foldet seg ut. Det er hyggeligere med fin grafikk selvsagt, og mange oppgaver flger en sekvensiell struktur s vel som en kobling med en 3D-verden. Men i bunn og grunn s mener jeg dette ikke er noe annet enn en erstatning for de gamle oppgavebkene man hadde p hytta. De som hadde ord som "hjernetrim" i overskriften.


Fr du ser denne pningspatioen br du tenke over om du er typen for brettbaserte hjernetrimoppvarer.
#spill #thewitness #gaming

"Give me back my 19 dollars and we may be in peace. You thieves."


Overskriften er hentet fra kommentarfeltet til en bloggpost Geoff Keene i Sandswept la ut i fjor i forbindelse med at de besluttet utsette videre utvikling av The Dead Linger p ubestemt tid. Spillet ble lagt ut p early access litt over to r tidligere. Det er mange slike kommentarer p spill som har startet i early acces p Steam. Jeg har en egen mappe p min steamkonto jeg har gitt navnet "Gravplass" fordi det er behov for begrave noen av spillene p lista. Spillene som er lagt der er early access spill jeg har kjpt enten p steams early access, eller p utviklernes egne frste releaser, som er blitt forlat eller lagt ned. Jeg forventer at flere spill kommer til bli lagt i den mappen.


Alle som kjper et early access alphadefinert spill burde ha en slik mappe. Den vil minne dem om hva de kjper seg inn i. Det er ikke slik at alle start-ups lykkes. Det ville vrt oppsiktsvekkende om spillverden var et unntak. Spillene som legges ut for salg br selvsagt vre fundert i en realistisk plan utviklerne er rustet til flge, men det er s mye som kan skje og som kan g galt at man m regne med litt svinn. Tler man ikke tape nitten dollar om det skulle skje s br de ligge igen p kortet og brukes p et ferdig utviklet spill i stedet.

Selvsagt er det skuffende, men min erfaring s langt er at de fleste som mislykkes er veldig pne p hvorfor og langt p vei legger seg flate for kritikk p grunn av sin egen utilstrekkelighet. Det behver de ikke etter min mening. Det er fordi jeg nsker se utvikling av ideer at jeg backer alpha-releaser. Det kan g fantastisk bra, som i Minecraft, eller det kan g fullstendig t skogen som i The Dead Linger. Det vet man ikke. men jeg heier n uansett p de som har gode ideer og kjper meg inn fordi jeg har lyst til se spillet utvikle seg, og bidra med penger til prosjektet slik at det kan bli en virkelighet.



Ark, Boundless, Life is Feudal, Rust, Savage lands - listen er lang over alphaspill jeg har i biblioteket mitt og de har alle p forskjellige mter gitt meg spillopplevelser. De er ulike former for alpha og pre-alphaspill, med ulike muligheter i sin funding og med hensyn til hvem som str bak. Det er uansett gy flge disse prosjektene og spille dem med de versjonene som legges ut etterhvert som spillet utvikler seg.



Noen spill kommer seg aldri ut av utviklingsstadiet, men ender opp i en evig evolusjon. 7 Days to die har fremdrift hele veien og har levert verdi til oss brukere fra dag en (og leverer fremdeles), mens andre spill sliter fra skanse til skanse og blir drevet lenger og lenger ut mot gravgrden. Starforge er et slikt spill. Utviklerne fremla enorme ambisjoner for et sandbox sci-fi survival og shooterspill parallelt med et spillbart towerdefense-spillmodus. Grafikken fra deres mood boards og de tekniske utlegningene og "visjons-videoene" de to utviklerne la ut i starten var forfrende. Prosjektet ble aldri noe mer enn en skikkelig drlig alpha. Men det er helt greit. Selv Godus var helt greit inntil de ansvarlige nylig la ut et nytt spill basert p det opprinnelige og det var ndvendig si i fra at n er det nok prat. Men pengene vil jeg aldri kreve tilbake som flge av at early access forblir uferdig eller legges ned.


#spill #gaming #earlyaccess

Gems i Steamsalget


Det er Lunar new year salg p Steam og blant spillene som er satt ned er det noen riktige gode tilbud som du br sl til p fordi spillene er veldig bra og tilbudet vesentlig.Jeg har dem alle som dere ser av bildene, s jeg anbefaler dem ut fra egen liking og erfaring.

Et av de er Sid Meyers Civilization V. Denne spillstandarden innen turn based strategispill ruver helt alene i toppen. Det har eksistert siden begynnelsen av 90-tallet, og du kan n f hovedspillet for bare 50,-. Det er det verdt den femtilappen om det s bare er for et par prverunder. Jeg sier sl til, du vil ikke angre. Jeg har mange tusen timer bak meg med dette spillet, og er du ute etter litt vennlig fiendeskap med en kompis s er det lite som kan mle seg med en skikkelig multiplayerkamp i dette spillet. Det tar nemlig fort en dag eller to komme seg i posisjon. Du investerer litt i den tvekampen for si det slik.

Skal du ta opp et av de litt "nygamle" storspillene s er 85,- for Shadow of Mordor et veldig godt kjp. Det blir garantert mindre enn en krone per spilltime om du liker hack and slash i god kombinasjon med stealth. Det spesielt tiltalende med spillet er at motstanderne dine lrer etter ha mtt deg, og at det blir vanskeligere og vanskeligere etter hvert som du taper. Og tape gjr du - garantert. Ved enkelte anledninger vurderer du serist starte helt p nytt for klare komme deg gjennom. Storyen er tynn her, men det er nok av fights og oppdrag til fylle 85 timers spillmoro.



S var det Skyrim da. Trettifemkroner!! Joda, begynner bli et gammelt spill, men jeg har et eget rom i mitt spillhjerte for dette spillet og dette koster alts en pose potetgull. Om du ikke har dette fra fr s anbefaler jeg det p det sterkeste mens du enn kan f noe ut av spillet uten tenke over alderen. Svakheten med spillet er at det ikke er noen multiplayer, men det er ogs den eneste. Det flommer dessuten over av kvalitetmods og utvidelser i Steam Workshop, hvilket gir deg muligheter til eksempelvis f moderne grafikk p spillet.

I spillhjertet er det ogs rom for andre fantastiske spill i en helt annen genre. N som puzzlespill er litt i vinden kan man trygt vurdere sette seg ned og lse umulige floker i The Talos Principle. Det gr ut p bruke ulike kombinasjoner av hjelpemidler for frigjre en fange. Det er ulike vanskelighetsgrader p spillet, men om du spiller dette spillet gjennom uten uttale "dette er helt umulig", s er du flink til undertrykke frustrasjon. 67,50 for mte din mentale begrensning i en endels rekke av hplse puzzles? Jeg vil kalle det et rverkjp.

Og til sist et annet rverkjp for en snau femtilapp. Banished. Banished er vanskelig, veldig vanskelig. Men lykkes du i mestre dette spillet s har du "rundet det". Det gr fint spille mer etter det, men jeg m innrmme at jeg har lst opp 58 prosent av presentasjonene og vet ikke om jeg klarer ta flere. Liker du en utfordring, s er dette spillet for deg.

Har du noen spill du mener er eksepsjonelt gode i det pgende salget s del det gjerne. Jeg er i hvert fall interessert i "gjemte perler". Salget er over p fredag :-)




Styr unna X-files

Anyone out there.
Licensed from: 72soul / yayimages.com

Det er kanskje ikke tidenes TV-serie, men jeg skal innrmme at jeg s noen av dem i sin tid. Vi snakker tross alt om en tid da underholdning var tynt distribuert, egentlig. Ni sesonger ble det i alt fr de la ned produksjonen, men jeg ga meg n lenge fr den siste. Populrt var i hvert fall X-files, og det var vel fordi det mikset inn masse konspirasjon med lett UFO-underholdning.

I helgen tenkte vi derfor sjekke ut den nye sesongen - sesong 10. Det er de samme skuespillerne n som fr og vi tenkte at det sikkert er lagt litt energi ned i f dette til bli kjempebra siden det jo er en klassiker de skal viderefre. Frste epsiode ble i s mte litt overraskende. Ingen ny intro, men den gamle? Joda, en referanse til "originalen" er alltid fin. kanskje det var en slags tribute til seg selv eller noe slikt. Uansett, vi s n gjennom frste episode og tenkte at dette var kanskje i overkant gjennomsnitlig?

Vi hadde imidlertid lest at denne serien tok seg opp, s vi kjrte i gang episode to (joda hadde lest andre ting ogs, men s ville vi jo helst at dette skulle vre bra). Resultatet var det samme, temmelig kjedelige saker og ikke akkurat en hydare. Men alle gode ting er tre, tenkte vi og klinka til med en episode til.

Akkurat det angret vi p. I tredje episode gr denne serien fra vre en middelmdig produksjon til bli latterlig. Uten spoile noe som helst kan jeg si spass at vi satt og lurte p om dette n plutselig var konvertert til en komi-serie. Vi holdt ut, men mtte konstatere at dette ikke en gang var god komedie.

Styr unna.

Vakkert fra Skywind

Dette er kanskje litt nerdete, men jeg er blitt litt interessert i dette non-profit community prosjektet som tar for seg f Morrowind over p Creation engine. Skywind som prosjektet heter ble startet p i 2012, og var en periode pen for nedlasting men etter at prosjektet gikk fra bare vre ambisist til bli ekstremt omfattende ble det tatt ned. Prosjektet er langt p vei en fullstendig remake av Morrowind, med tilhrende utvidelser, og om det lykkes bli ferdig noen gang s skal jeg garantert prve det ut.

Det har vrt litt stille fra prosjektet, men denne uken slapp de en video hvor de viser frem noe av det ferdige arbeidet sitt. De vil ikke ut med en releasedato enn, s jeg antar det er lenge til vi kan forvente f laste ned noe, men det er moro se hva de har laget til n.

Dette prosjektet er tegn p noe strre og mer enn sin egen tyngdekraft. Lykkes dette og lignende prosjekter er det etter min mening et tegn p en mod-utvikling der man gr fra sm forbedringsmods, skins og funskjoner, til videreutvikle fullgode selvstendige spillopplevelser i et univers som er tilrettelagt av alt fra profesjonelle store spillutviklingsselskaper som Bethesda til amatrgrupper og enkeltstende forfattere/spillutviklere. Fremtiden ser lys og fin ut.

#spill #gaming #skywind #theelderscrolls

Say what!? Godus wars?

Peter Molyneux, hva skal man si. Mannen er god til prate for seg, og har udiskutabelt en flott historisk meritliste vise til. Men nr jeg n leser at han lanserer et nytt spill p Steam early access ringer alle varselsbjeller hos meg, fordi han ogs har en imponerende merittliste over utvise stor vilje og liten evne nr det kommer til spillutvikling. Nr det i tillegg er en variant av spillet Godus som blir "re-lansert" begynner sirenene ule.

Godus, som skulle vre det store nye spillet, ble solgt inn - nei oversolgt inn - med ambisjoner som fikk meg og andre til tenke at, jo, kanskje det blir noe denne gangen. Jeg er gammel nok til ha spilt Populous og fikk faktisk troen p denne karen igjen nr han lanserte frste versjon av Godus i early access. Han "fant opp" genren i sin tid og proklamerte at Godus n skulle bli det spillet han alltid hadde nsket seg. Dette skulle bli det ultimate gudespillet, kunne han fortelle. Men hvilken skuffelse ble ikke Godus.


Til tross for forsinkelser og kontinuerlig underleveranse til oss som hadde kjpt spillet, ga ikke mannen seg. Han fortsatte snakke om hvor fantastsisk dette ville bli, og ikke minst om alle de tingene de arbeidet med. Noe av det kan selvsagt ha vrt sant, men ikke alt. Mesteparten av det han pratet om m ha vrt kun det - prat og overdrivelser, lovnader og forhold han m ha visst han ikke kunne levere p.

Spillet har vrt en eneste stor demo, og det varte ikke lenge fr mannen begynte snakke om at det nye n var at alt skulle vre free to play (du betaler p steam, men det finnes en freemium p mobil). Og lenge fr Godus var i nrheten av vre et skikkelig spill begynner han snakke om alle utvidelsene som ligger i de ambisise planene han har for spillet. Han har beveget seg videre til utvidelsene lenge fr han i det hele tatt har levert p hovedspillet. Det er forsvidt greit nok s lenge han ikke har tatt seg betalt for spillet, men det har han alts denne gangen. S der str vi som har betalt og ser at mannen hele tiden er p det neste, mens han bortforklarer og vil snakke lite eller ingenting om det som faktisk er laget og tilgjengelig for oss i dag.


Jeg og andre ga ham til slutt opp. Godus gikk i btta for spill som aldri blir noe av, og til slutt ble mistanken bekreftet av mannen selv. Godus-prosjektet blir lagt ned og Molyneux innrmmer at han ikke klarte levere. Ingen overraskelse, skuffelsen er allerede tatt for min del p det tidspunktet. Det var uansett et early access hvor man m regne med svinn.

Men s dukker dette nye spillet opp da. Og til overml er det intet mindre enn en av de annonserte fremtidige utvidelsesdelene av Godus. men n alts lansert som et helt nytt spill og p toppen av det i early access.....!? Etter s mange r burde dette vre lansert som et ferdig spill. Det stinker spr du meg.

Styr unna er min anbefaling. Dette spillet vil mest sannsynlig aldri bli hva det er lovet, og lanseres igjen mest sannsynlig som uferdig fordi utviklerne vet at det aldri vil bli ferdig. Nedenstende bilde tatt fra Godus - ikke Godus wars. Det taler for seg selv.



#spill #gaming #Godus

42 timer



Jeg skulle bare en kort tur innom Diamond City og levere fra meg et egg. Ikke et hvilket som helst egg kan jeg fortelle, men det er en annen historie. Kostet meg litt f tak i det, for si det p en annen mte. Nr jeg var ferdig med det og mottatt min belnning, s tenkte jeg stikke innom og hjelpe litt ved en politistasjon p veien. Et gammel quest som jeg plukket opp frste dagen jeg var i Common Wealth. Sikkert et enkelt et siden jeg fikk det s tidlig i spillet, tenkte jeg.

Vel, helt enkelt var det ikke, men dette spillet er jo bra nettopp fordi du m jobbe litt. For komme dit m jeg over en bro som er befestet av en gjeng hardhauser som har mer granater og cocktails enn det jeg har i hvert fall. Det blir en veldig lang og intens kamp fr jeg og min ledsager til slutt kan fortsette til det lille questet ved politistasjonen. Artig er det selvsagt, og vi dro videre med en solid gevinst i ammunisjonsbeholdningen og flelse av mestring.


(denne krabben har ingenting med hardhausene gjre, men den var vrien den ogs fr den s slik ut)

Endelig fremme gr vi rett inn i et kaos som nesten tar livet av meg igjen. De vi skal hjelpe har powersuits og str den av rimelig greit, s hva de skal ha meg til er ikke penbart. Men jeg tmmer det jeg har av haglepatroner (jepp nrkamp det her) og klarer svidt unng dden fr det hele er ferdig. Puh. N er jeg selvsagt langt inne i spillingen. Det som startet med ta en "kort tur innom" er blitt til god stemning og klar for mer. S nr jeg blir invitert til hjelpe teamet som jeg akkurat har "reddet" med min utmerkede hndtering av combat hagle og 10 mm pistol i kombinasjon, med en annen sak s er jeg all in.Skal bare fylle opp litt fra lageret til stasjonen fr vi gr videre. Og det er da det skjer.

*Poff*

Spillet slukner. Ikke noe frys eller lag eller andre symptomer p at noe er i ferd med skje. Nei, lyset bare skrus av. Det er jo passe irriterende, men det som s skjer er verre. Nr jeg forsker starte opp spillet igjen s vil det ikke starte. Det gr i oppstartsloop... korrupte filer eller noe slikt. Feil i synkroniseringen. Jeg sjekker filene selvsagt. Sikkerhetskopierer lokal brukmappe for spillet og sjekker integriteten p spillet via steammenyen. Det tar sin tid. Men heller ikke det hjelper. Riktignok oppfrer spillet seg som om det er frste gang du starter det opp, men jeg kom ikke lenger enn til frste vindu.

42 timer spill ned i et tomt krasjhull? M jeg starte alt p nytt? Man skulle tro at det ikke skal engasjere meg s mye, men akkurat n - nr jeg skriver dette - s er jeg litt engasjert. Jeg har slettet lokalt innhold og spillet laster seg ned igjen for en "clean install" igjen. Jeg m f en avklaring fr jeg tar kvelden. Og i det jeg skriver dette s er alt ferdig innstallert igjen. En kjapp kopiering av gamle saves, og s er det hpe p det beste. Skjermbildet nedenfor taler ikke helt for seg selv, men det gikk alts bra. Bortsett fra innstillingene mine s var det bare fortsett som fr. Lvl 19 klar for sl flge for nye eventyr. Blir bra.



#spill #Fallout4 #gaming #krasj