hits
Puzzle games

Puzzle games

Hvordan velge spillet som passer for deg?

Dårlige spill

Det finnes utrolig mange dårlige spill. Veldig mange, faktisk, og innenfor genren oppgaveløsninger og logiske utfordringer virker det som det er langt langt flere dårlige spill enn i andre genre.

Men det er ikke helt sant. Genren er liten og det er veldig vanskelig å lage gode spill av denne typen. De få spillene som er elendige blir bare en så mye større andel enn i andre typer spill. 

Utfordringen

De dårlige spillene er dårlige uansett hvordan du vrir og vender på det, og er lette å unngå ved å høre på hva andre spillere anbefaler. Det vanskelige er å finne noe som passer din type.

Den avslappede

Det avslappende

Er du den avslappede typen som egentlig bare skal slå ihjel litt tid så bør ikke spillet være for masete og kreve for mye av motorikken din bak tastaturet eller kontrollen. De bør være enkle å forstå, men litt vanskelige å løse. 

Ikke veldig vanskelige - men litt. Nok til at du kjenner at tankene forsvinner inn i oppgaven foran deg, men ikke så vriene at du blir sliten. Stemningen må være god, ikke utfordrende, og ingenting er avhengig av rask rekkefølge. 

Q.U.B.E. 2

Q.U.B.E. og Q.U.B.E. 2 er et av de virkelig gode der. Du må tenke,  og du må teste ut litt før du finner løsningen. Men løsningen er aldri langt unna. Tar du tiden til hjelp så runder du dette spillet. 

Q.U.B.E. 2

Oppgavene i spillet går på å manipulere omgivelsene med hjelp av klosser, sylindre, trampoliner, vifter, ild og olje osv for å reparere noe som er gått i stykker. Det er veldig lite som krever fysisk presisjon, her er løsningen å finne i ditt hode. Historien er svak, men det er ikke så farlig. Vi skal slappe av, ikke følge med. 

The Turing test

Og så har du The Turing test som er litt vanskeligere enn Q.U.B.E. men ikke verre enn at du kan løse oppgavene i rolig tempo - en og en.

Spillet går på å koble strøm til forskjellige elementer som åpner døren til et nytt rom hvor en ny test skal gjennomføres. Historien i spillet er også her ganske tynn, men helt ok. Du "dør" ikke av å lytte til den, men som i Q.U.B.E. så er den uvesentlig.

Den raske

Noen spill krever mer

- av deg, altså,

og er du typen som liker å bli utfordret på hvor kjapp du er til å løse ting, eller hvor god du er på å gjøre flere ting i rask rekkefølge så er det mange spill der ute. 


Portal 2

Men ingen gjør det så bra som Portal 2. Ikke fordi det nødvendigvis er det vanskeligste, men fordi det både er vanskelig og hysterisk morsomt.

Få spill kan måle seg med dette spillet - og vi snakker nummer 2. Det første er bra, men skal du velge et av dem, så velg oppfølgeren. Den får det første spillet til å fremstå som en testutgave av ideen og konseptet. 

Spillet er vanskelig nok til at frustrasjoner kan oppstå. Dette passer for deg som vil ha en litt mer hektisk opplevelse. Du må manipulere omgivelsene gjennom å tukle med rom og gravitasjon, i kombinasjon med å spille på dine omgivelser. Og.. du er ikke populær - her kan du dø. 


Portal 2

Og best av alt


Du kan spille det sammen en venn

De vanskelige

Så har vi de vanskelige. De som er for deg som ikke synes det er så morsomt å løse logiske tredimensjonale utfordringer med forutsigbare gravitasjonsmanipulasjoner. Du som liker å si til deg selv "Men dette er jo umulig" selv om du vet at det ikke er sant.

Belønningen ligger i å løse det umulige.

The Talos principle

På toppen av denne typen spill har du The Talos Principle. Det er tilnærmet vis umulig. Eller det oppleves i hvert fall slik. 

The Talos Principle

Spillet er så vanskelig og umulig at du er drivende god og tålmodig dersom du klarer å løse dette uten å jukse med å se på en spoilervideo. Selv har jeg rundet hovedoppgavene i hovedspillet, men står dønn fast i utvidelsen Road to Gehenna. 

Spillet gir deg en rekke ulike hjelpemidler for å frigjøre "fangen". Her er det laserstråler som må ledes til riktig mottakere, i ulike farger, vifter og kuber, signalforstyrrere og mye mer. Du må faktisk bryte deg ut av spillets tilsynelatende fysiske begrensninger for å klare å løse oppgavene.

Det er et helvete

Ikke juks

Men, 

Man jukser ikke!

Stjernene

Nei vi jukser ikke, men utviklerne bak har lagt inn fristelser. Du kan nemlig samle stjerner i tillegg til å løse hovedoppgavene... og bygge figurer. Stjernene ser du som regel. De svever på en utilgjengelig plass. Noen så umulig plassert at jeg ikke kan fatte at det finnes en løsning på å nå frem til den. Det krever viljestyrke å motså fristelsen av å smugtitte på en "let's play" video...

Følelsen av belønning og mestring er desto større når en stjerne innkasseres. Sjelden er dette oppnådd uten intens hjerneaktivitet og uttallige forsøk.

Figurene

Og figurene?

Delene er gjemt rundt omkring på de mest håpløse steder. Og ikke tro du får noen hint.

Her ser du et eksempel på resultatet av mye arbeid. 

The witness

Og ja, du tenker sikkert nå "hva med The Witness?" Men seriøst. Det spillet er for deg som liker kryssordhefter, soduko og avanserte labyrinter. Det er i prinsippet kun en haug med brett. Riktignok satt i avanserte og tiltalende omgivelser. Men altså ikke hva jeg forventer av et first person puzzle spill.

Det går under kategorien veldig vanskelig, og har du en godt utviklet korttidshukommelse så er det en absolutt fordel.

De umulige

Så har vi de virkelig umulige. Er du typen som liker å finne ut av kaos og meningsløshet så er det bare å gi seg i kast med noen virkelig rare og rent faktisk umulige. Kairo er et av dem, 

NaissanceE

Eller enda verre, NaissanceE

Vet ikke helt hvor langt jeg er kommet i det spillet gitt. Det er rart, veldig rart.

Og ekstremt forvirrende.

Kanskje jeg skal strømme det på Twitch en dag for å vise dere hvor rart dette spillet egentlig er. 

Antichamber

Og om du ikke lider av migrene eller epilepsi kan du rote rundt i den bisarre verden til Antichamber. Umulig å forklare som noe annet enn et puzzlespill som simulerer en LSD-trip.

Det går kort ut på å finne veien i en labyrint som tilsynelatende er i forandring mens du går i den. Lider du av manglende retningssans kan du glemme dette spillet. 

Jeg vet ikke en gang om spillet har en løsning, eller om det egner seg for en strømmesesjon. Kanskje best å bare lage en video og så får folk tenke sitt. 

De meningsløse

Men er du egentlig ikke ute etter en løsning kan du like godt begi deg inn på det fullstendig meningsløse. Og få spill, om vi kan kalle det et spill, er bedre på å få deg til å gjennomføre evige loops uten å komme deg av flekken enn The Stanley parable. 

Felles for dem alle

Uansett hva slags type spiller du er, eller i hvilket modus du er i så har vi som liker denne typen spill en hang til å kjenne på frustrasjon og håpløshet. Det er oss mot spillet. Det blir nesten personlig.

Det skal være vanskelig. Blir det for lett er poenget med spillet borte.

Du må med andre ord uansett elske utfordringen med å klare det umulige. 

2 kommentarer

Antichamber er løsbart! Det tar bare tullete mye hjernekraft ut i det uendelige. Vanskelighetsgrad 10 av 10.

Ludvig: Imponerende om du kom i mål der. Kanskje jeg skal ta utfordringen og gjøre et nytt forsøk.

Skriv en ny kommentar